Annonse
James Finucane med en lørdagsgruppe på omvisning blant hovedstadens gatekunst, her representert ved den norske kunstneren Diana Kinnerød. Foto: Gitte Johannessen / NTB

Omvisning blant utendørskunst på veggene slår an i koronatider

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

 

– Vi fikk så mange forespørsler at vi bestemte oss for å holde på hele året, hver lørdag, sier James Finucane i Street Art Oslo.

Allerede før Covid-19 meldte seg var gatekunstomvisningene i hovedstaden populære, og trakk en god blanding av turister og lokalbefolkning. Men i etterkant ble det naturlig nok overvekten av byens egne beboere, noe Finucane synes er interessant.

LES OGSÅ: – Et forslag til kunst

Tolke selv

– Det er noe dypt tilfredsstillende å kunne vise lokale folk en annerledes side av byen deres, en som de ikke nødvendigvis visste var der – til tross for at gatekunst og graffiti er overalt rundt oss, sier briten, som sammen med tidligere graffitiutøver, nå lokalpolitiker, Viktor Gjengaar viser vei til viktige vegger på Oslos østkant.

Det er ofte store vegger – endevegger som formidler et budskap. Men det velger han å ikke forklare for mye om.

– Duchamp sier at «tilskuerne skaper maleriet», og det er særlig tilfelle med gatekunst. Vi tolker alle ting ulikt ut fra våre egne livserfaringer og referanser. Så selv om vi guidene kan fortelle mye om kunstnerne og hvordan de arbeidet, så understreker vi alltid at det ikke er noe «riktig svar» når det kommer til hva forskjellige kunstverk får deg til å føle.

Møter Munch

På vei gjennom Oslo en solrik dag strekker de 20 deltagerne – som er maksantallet på grunn av korona – hals opp mot veggmalerier i både sterke og mer sobre farger. Av norske og utenlandske kunstnere.

Blant boligblokker på Tøyen er Steffen Kvernelands heldekkende Munch å se. Damen som bretter sammen tøy på verandaen midt imot bare ler og sier hun vant til at folk stiller seg opp på plenen utenfor for å ta inn det dramatiske, «Skrik»-aktige portrettet.

Norsk-sudanske Fadlabis veggmaleri litt unna kalles av lokalbefolkningen bare for «romfareren fra Sudan», selv om det visstnok ikke var det han selv hadde som tanken bak motivet. Det bare demonstrerer Finucanes poeng.

Seniorturer

For hver ny vegg som åpenbarer seg, får deltagerne vite litt mer. Både om verket og om gatekunst generelt.

Som hvordan et av de aller første veggmaleriene på Tøyen, chilenske Intis «The Treasure Hunter» som kom opp i 2012, er inspirert av 1920- og 30-tallets mexicanske muralisme-bevegelse – som oppsto med sine sosiale og politiske meldinger for å samle landet etter revolusjonen.

Én ting som James Finucane har merket seg, er hvordan deltagerne på seniorturene – som er gratis og skjer i samarbeid med Den kulturelle spaserstokken – er langt mer åpne for å fortelle om hva de ser i veggmotivene.

– Det er en stor misforståelse at gatekunst i hovedsak er en del av ungdomskulturen. Mange av gatekunstnerne er selv i ferd med å bli middelaldrende, og noen av de største fansene av gatekunst tilhører den eldre generasjonen, påpeker han.

Håper på festival

Men Street Art Oslo satser også på de yngste: I sommer ble det arrangert workshops i graffiti for ungdom på kulturscenen SALT.

– Planen er at dette skal bli et jevnlig tilbud, sammen med tilsvarende workshops for voksne – noe som vi har opplevd stor etterspørsel etter, forteller Finucane.

Nå drømmer han om at hovedstaden skal få sin egen gatekunstfestival med både lokale og internasjonale aktører. Finucane sier til NTB at responsen på omvisningene, workshopene og utsmykningsprosjektene til Street Art Oslo har fått positiv respons, og at «en festival vil være neste naturlige skritt».

Annonse
Annonse
Annonse