Annonse
Nasjonalmuseet får 900 millioner i driftsstøtte neste år, men skal holde stengt. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB

Nasjonalmuseet får 900 millioner i driftsstøtte, men holder stengt

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

 

Frem til det nye Nasjonalmuseet åpner i 2022, blir landets største og viktigste kunstsamling stuet bort for publikum. Kunsthistoriker anklager museet for dårlig planlegging og vil ha kunsten ut.

Kunsthistoriker Knut Ljøgodt sier til Klassekampen at det er svært uheldig for norsk kunstliv at museet må holde stengt i tre år uten at ledelsen har sørget for gode visningsalternativer. Det ble et faktum da det i forrige uke ble kjent at åpningen av det nye Nasjonalmuseet blir utsatt ytterligere, til 2022. Ljøgodt, som er direktør ved Nordic Institute of Art, en stiftelse som fremmer kunsthistorisk forskning, sier det også er uheldig for publikum som ikke får tilgang til den kulturhistoriske kulturarven. 

Ifølge pressemeldingen fra Nasjonalmuseet er koronapandemien en av årsakene til utsettelsen, blant annet fordi utenlandske arbeidere må i karantene. I tillegg gjenstår det fortsatt noe arbeid med elektro, vaktsentral og klimaregulaering. Dette har Ljøgodt stor forståelse for. Han etterspør derimot en bedre strategi fra museets side, slik at landets største kunstsamling fortsatt kan være tilgjengelig for publikum i ventetida.

– Det Nasjonalmuseet skulle ha gjort fra dag én, var å tenke alternative visningssteder under bygge- og flytteprosessen. Det mest åpenbare ville vært å beholde Nasjonalgalleriet som visningssted helt fram mot åpningen av det nye museet, sier Ljøgodt.

Han mener også at Museet for samtidskunst og Kunstindustrimuseet kunne ha holdt åpent lenger. I tillegg minner han om at Stortinget har bestemt at Nasjonalgalleriet skal benyttes som visningssted for kunst også i framtida. Han sier han og flere i kunstmiljøet savner en mer ambisiøs tankegang rundt utstilling og formidlingen i ventetida. Han mener museet for eksempel kunne gjennomført internasjonale utstillingsprosjekter i samarbeid med andre museer i utlandet eller tatt initiativ til flere vandreutstillinger i Norge.

I 2020 har Nasjonalmuseet fått tildelt 790 millioner kroner i driftsstøtte over statsbudsjettet, samtidig som samtlige avdelinger har holdt stengt for publikum. Neste år får de tildelt 881 millioner kroner, men skal fortsatt holde kunsten borte fra publikum. Ljøgodt mener man dermed kan stille spørsmål om hva samfunnet får igjen.

Nasjonalmuseets direktør Karin Hindsbo sier til Klassekampen at hun har stor forståelse for at noen er skuffet, men at det samtidig har vært vanskelig å ta høyde for forsinkelser i byggeprosjektet som ingen kunne forutse.

Hindsbo understreker at det er svært vanskelig å planlegge et program når man opplever slike gradvise forsinkelser. Hadde de visst i 2018 at åpningen første ble i 2022 hadde de planlagt annerledes, sier hun.

Hun viser også til at museets samling med kunstverk av Pablo Picasso har vært til utlån ved Kode i Bergen og Henie Onstad Kunstsenter i Bærum og at Nasjonalmuseet tidligere i år viste utstillingen «En samling blir til» på Arkitekturmuseet. Sist fredag skulle også en utstilling med arkitekten Erling Viksjø åpnes, men det ble stoppet på grunn av smitteverntiltak.

Hindsbo sier de skal snu seg rundt å se hva de kan få til av smakebiter fra kunstsamlingen rundt omkring i Norge i 2021. Hun forklarer at å gjenåpne Nasjonalgalleriet dessverre ikke lar seg gjøre, blant annet fordi kunsten er pakket ned og klargjort for flytting. Nasjonalgalleriet er også midt i et forprosjekt der de sammen med Sparebankstiftelsen DNB jobber med å finne ut av mulige måter å oppgradere og bruke bygget på i framtida. Disse planene er det ikke mulig å endre på nå, sier Hindsbo.

 

Annonse
Annonse
Annonse