Annonse
Kritikere, museumsledere og kunstnere er samstemte i sin kritikk av Nasjonalmuseet, som de mener har fokusert for mye på nybygget og for lite på samfunnsoppdraget. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB

Mer kritikk mot Nasjonalmuseet

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

I går rettet kunsthistoriker Knut Ljøgodt kritikk i Klassekampen mot Nasjonalmuseets manglende plan for alternative visninger av kunsten under byggingen av nytt museum. I dag får han støtte av flere.

Erlend Høyersten, tidligere direktør ved Kode i Bergen og nåværende direktør for anerkjente ARoS i Århus, sier til Klassekampen i dag at han mener Nasjonalmuseet har vært påfallende usynlig og etterlyser et høyere aktivitetsnivå under byggingen av det nye bygget. Han sier det er svakt av museet å ikke ha sørget for å få kunstskattene ut til folket i denne perioden.

Høyersten har også i likhet med Ljøgodt merket seg at Nasjonalmuseet får nesten én milliard kroner i driftsstøtte fra staten.

– Det er alltid en nyttig øvelse for et museum å se på balansen mellom driftsutgifter og prosjektmidler til blant annet utstillingsvirksomhet. En kan stille spørsmål ved hvordan disse prioriteringene er ved Nasjonalmuseet. Med en ekstraordinær bevilgning skulle en også forvente at Nasjonalmuseet presterer ekstraordinært, sier Høyersten.

Også kunstner Lotte Konow Lund reagerer på Nasjonalmuseets manglende synlighet, og synes det er rart at de ikke har forutsett forsinkelser. Hun påpeker også at med så store samfunssmessige omveltninger verden har sett i 2020, er det viktig at store institusjoner som Nasjonalmuseet er med.

Kjetil Røed, redaktør i Billedkunst mener også ar Nasjonalmuseet burde vært mer på banen.

– Med tanke på alle samfunnsdebattene som foregår nå, synes jeg det er snodig. Én ting er pandemien, men vi har Black Lives Matter, debatten om dekolonialisering, høyre- og venstrepopulisme, klimaspørsmål … Verden brenner, egentlig. Så i det at Nasjonalmuseet trekker seg helt unna og fraskriver seg sitt mandat, ligger en feighet som det er vanskelig å ha forståelse for, sier Røed.

Kunsthistoriker Jorunn Veiteberg slenger seg med på kritikken og viser til at da Nationalmuseum i Sverige stengte for oppussing, sørget museet for å opprette et midlertidig prosjektrom samtidig som verker ble lånt ut til andre institusjoner i Stockholm.

I dagens utgave av Aftenposten svarer direktør ved Nasjonalmuseet, Karin Hindsbo, på kritikken rettet mot museet av Ljøgodt i går. Hindsbo legger seg flat og beklager til publikum for at kunsten ha vært utilgjengelig i tre år når det nye museet åpner. Men hun understreker at forsinkelsene var vanskelig å forutse, og drar for eksempel fram koronapandemien som en av årsakene. Samtidig presiserer hun at en del av kunsten faktisk har vært på turné og mener det er feil å fremstille det som om de ikke har et publikumstilbud eller noen som helst aktiviteter.

Annonse
Annonse
Annonse