Annonse
Kunstpublikum på det sveitsiske Kunstmuseum i Bern. Foto: Peter Klaunzer / AP / NTB scanpix

Hva skjer med kunsten når inntektene daler?

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

 

– Det private markedet er allerede svært begrenset, og en situasjon med generelt dårligere økonomi vil svekke dette markedet ytterligere. Hvordan kommersiell kunst bør se ut nå, eller i fremtiden, er det vel ingen som helt vet. Det betyr at det enten vil tvinge seg fram en annen type kunst, som har større markedsappell, eller at det vil bli færre kunstnere som kjemper om det lille «beinet», som finnes, sier Olav Leikanger.

Han er kunstner og tidligere kunstkritiker, og har lenge vært en forkjemper for at det først og fremst er privat kapital som må drive kunsten fremover.

LES OGSÅ | Vil kunsten bli mer for deg og meg?

Han ser derfor med bekymring på hvordan koronakrisen vil spille inn på kunstmarkedet. Salg av visuell kunst har allerede hatt en nedgang på 22 prosent i første termin i år, sammenlignet med i fjor. Det tilsvarer 46 millioner kroner, ifølge tall fra Bildende Kunstneres Hjelpefond.

Kunstner Olav Leikanger mener det er det private markedet som først og fremst må drive kunsten frem. Foto: Privat

Frykter stort tap i 2020

Frykten blant mange kunstnerorganisasjoner er at kunstomsetningen skal dale like mye som under finanskrisen i 2008. Mellom 2007 og 2009 falt kunstomsetningen i Norge med 34 prosent. Ifølge anslag fra Bildende Kunstneres Hjelpefond vil ikke situasjonen som følge av koronakrisen se særlig mye bedre ut. Sannsynligvis vil omsetningstapet ligge på 160 millioner kroner for 2020, 30 prosent nedgang sammenlignet med i fjor.

Leikanger tror likevel at motgang og hardere kår kan skape sterkere motivasjon hos den enkelte kunstner.

– Dersom man skal håpe på noe positivt for kunsten etter korona, så må det være at kunstnerne – om enn færre enn nå – er mer kunstnerisk motiverte og mer direkte i uttrykket. Dette kunne på sikt ha vært til fordel for hele kunstfeltet, som for tiden mangler oppslutning og engasjement fra publikum, sier Leikanger.

Han tror derfor ikke at økt offentlig støtte vil være det beste alternativet.

– Offentlige bevilgninger til kunsten fører, etter min mening, til mer intellektualisering og ensretting av kunsten. Man skal passe inn i allerede eksisterende forestillinger om hvordan kunsten skal være og dessuten kunne formulere intellektuelle tekster om innholdet, for å få stipender. Dette fremmer ikke det spontane visuelle uttrykket, sier han.

Vil ha staten på banen

Styreleder Hanne Øverland i Norske Kunsthåndverkere påpeker at koronakrisen har belyst at mange kunstnere står uten sosialt sikkerhetsnettverk, og at det offentlige derfor spiller en viktig rolle. Hun ønsker at regjeringen nå kommer med en stor økonomisk satsing både på kunst i offentlige rom og innkjøp av samtidskunst til offentlige kunstmuseer i hele Norge. Det vil være gode  stimuleringstiltak for at kunstnere, arrangører og underleverandører kan opprettholde sitt virke også i tiden fremover.

Det er kunstnere med arbeidsstipend som har klart seg best gjennom krisen, påpeker styreleder Hanne Øverland i Norske Kunsthåndverkere (NKH). Foto: NKH

– De som har klart seg best disse månedene er kunstnere med arbeidsstipend. Å øke stipendkvotene er et svært effektivt kulturpolitisk virkemiddel og sikrer kunstnere arbeidsro og befolkningen god kunst, sier Øverland.

Uten et bedre sikkerhetsnett vil utfallet bli at enda færre tør å søke seg mot kunstneryrket, mener hun. Blant annet må man sikre at kunstnere får betalt for arbeidet med å skape utstillinger til offentlig støttede visningssteder, og at de får betalt vederlaget de har krav på.

Bedre sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende er et annet punkt Øverland trekker frem. Fordi kunstnere gjerne har en økonomi som er satt sammen av flere inntektskilder, er det flere som ender med å falle utenfor kompensasjonspakkene.

– Bedre sosiale rettigheter er helt nødvendig for ethvert kunstfelt med en representasjon av mange ulike stemmer og posisjoner. Mangfold er noe regjeringen også ønsker seg, understreker Øverland.

Annonse
Annonse
Annonse