Mystikk, myter og industrijubileum på Blaafarveværket

I sesongen som varer fra mai til utpå høsten, kommer det rundt 150 000 mennesker til Blaafarveværket på Modum for å se kunst, oppleve norsk kulturhistorie og bli kjent med det industrieventyret koboltproduksjonen utviklet seg til.

I år markeres også to jubileer. Det er 250 år siden Ole Witloch oppdaget koboltforekomstene ved Skuterud. Dette ble starten på 122 år med blåfargeverksdrift i Modum.

Det er 200 år siden den tyske kjemikeren Friedrich Roscher ble tauet inn som «kjemisk sjef» på Blaafarveværket og virksomheten på Nyfossum skjøt fart.

Blåfargen fra Modum

Industrisamfunnet som ble bygget opp på 1700-tallet fikk stor betydning for Norge. En periode kom 80 prosent av all kobolt i verden fra Blaafarveværket.

Under åpningen av årets sesong sa direktør Tone Sinding Steinsvik seg særdeles godt fornøyd med utgivelsen av boken «Blåfargen fra Modum», om storhetstiden ved Blaafarveværket fra 1822 til 1848, skrevet av historiker Ingerid Hagen. I 2014 ga hun ut første bind i Blaafarveværkets historie, om pionertiden fra 1776 og fram til 1821.

Da Steinvik og mannen Kjell, som døde for to år siden, kom til Blaafarveværket i 1968, sto det ikke mer enn en linje om Blaafarveværket i leksikonet. I dag er det stadig noe å lese om Blaafarveværket i mediene. Den nye boken på 350 sider i tilnærmet A4-format finnes nå på alle landets biblioteker. Den passerte det trange nåløyet for Kulturrådets innkjøpsordning for sakprosa.

Ildsjeler

De hviler ikke på et eneste laurbær på Blaafarveværket. Mer av historien rundt den omfattende blåfargeproduksjonen i området graves fram. Minnesmerker avdekkes. Bygninger restaureres. Blaafarveværket er et ekspanderende museum som Museumsforbundet i 2018 ga utmerkelsen «Årets museum».

Utviklingen ved Blaafarveværket de siste 50 årene må være som en drøm for Riksantikvaren som var til stede ved åpningen lørdag. Hanna Geiran pekte på at det var nummeret før det meste knyttet til Blaafarveværket kunne gått tapt. Riksantikvaren kan verne og beskytte, men de kan egentlig ikke bevare for all framtid. Det må være ildsjeler som levendegjør historien.

Det er det som har skjedd ved Blaafarveværket med Kjell og Tone Sinding Steinsvik i front. Historien er blitt levendegjort, og det legges stadig nye kapitler til historien om industrieventyret på Åmot. Vern og liv går hånd i hånd.

Mystikk og myter

For over 100 år siden tapte koboltproduksjonen for syntetisk framstilling av blåfarge. Blaafarveværket kunne endt på historiens skraphaug. Nå lever tradisjonen videre som museum, naturopplevelse og utstillingssted for kunst.

Årets utstilling, «Mellom 2 verdener»-Mystikk og myter i norsk kunst 1850 – 1950», står kuratorene Sandra Lorentzen og Sverre Følstad bak. Ideen om å visualisere det ukjent, uforklarlige og truende dukket opp under koronapandemien.

«Mellom to verdener» viser hvordan flere norske kunstnere gjennom tidene har visualisert mytiske vesener og mytologiske forestillinger. Vi befinner oss i grenseland, mellom den virkelige og den åndelige verden.

Her møter vi Nøkken og Huldra, troll og havfruer, tro og overtro. Utstillingen består av 89 verk, halvparten er lånt fra offentlige virksomheter, mens den andre halvparten er i privat eie.

Flere av landets mest kjente kunstnere er representert. De 38 vi kan se bilder av er Theodor Kittelsen, Erik Werenskiold, Gustav Wentzel, Harald Sohlberg, Christian Skredsvig, Hannah Ryggen, Adolph Tidemand, Olaf Lange, Gerhard Munthe, Gustav Vigeland, Eilif Peterssen, Nikolai Astrup, Fridtjof Nansen, Peter Nikolai Arbo, Kitty Kielland, Teddy Røwde, Einar Berger, Henrik Sørensen, John Savio, Wilhelm Wetlesen, Frants Bøe, Thorolf Holmboe, Per Krohg, Hans Heyerdahl, Louis Moe, Vincent St. Lerche, Øivind Heggtveit, Wilhelm Peters,

Christian Krohg, Carl Sundt-Hansen, Lars Jorde, Knud Bergslien, Nils Bergslien, Joronn Sitje, Andreas Bloch, Ludvig Munthe, Otto Sinding og Oluf Wold-Torne.