Wilses bildeunivers pryder julehefte på tredje året: – Etter den første utgivelsen fikk jeg melding fra et oldebarn av jenta som var avbildet med et julenek på forsiden

– Jeg får ofte meldinger fra folk som har hjerte for Wilses bilder. Det er mye følelser i å se Norge slik det var i gamle dager, sier Håvard Mossige.

I år er tredje året han gir ut julehefte bygget rundt bildene til Wilse, en av 1900-tallets fremste fotografer. Det finnes totalt rundt 250.000 Wilse-fotografier, blant annet i arkivene på Nasjonalbiblioteket og Oslo Museum.

Gamledager i farger

Mossige kom over Wilses fotografier for ti år siden. Han ble fascinert av å se fotografier fra tidlig 1900-tallet i friske farger.

– Jeg er vant til at bilder fra fortiden er i sort-hvitt, så det var nytt for meg. Jeg lærte at de fargerike bildene til Wilse var lysbilder kolorert av Wilses assistent. For fotohistorikere har de fargelagte bildene kommet litt i bakgrunnen, noen har ment at de har vært litt «kitsch». Jeg tenkte derimot at her var det noe fint som burde løftes frem, sier han.

I årets julehefte har Mossige tatt seg friheten til å fargelegge enkelte av bildene selv også.

– Jeg har sett på teknikkene som ble brukt den gang, og resultatet er forhåpentlig i Wilses ånd.

Lesere finner slektninger i heftene

Mossige opplever flere som tar kontakt etter å ha funnet egne slektninger i juleheftene.

– Etter den første utgivelsen fikk jeg melding fra et oldebarn av jenta som var avbildet med et julenek på forsiden. Arkivene hadde ikke notert navnet, men historien om oldemorens møte med Wilse i 1905 hadde levd videre i familien. Sånt er jo veldig gøy, man får klaret opp og lagt til litt kunnskap, sier Mossige.

Han påpeker at Wilse reiste så mye rundt i Norge at det finnes knapt det sted eller den bygd han ikke var innom en eller annen gang.

– Hadde det kommet et blink alle stedene han fotograferte, ville Norgeskartet lyst opp som et juletre. Han møtte og fotograferte svært mange mennesker. Hvis man leter vil mange av oss finne slektninger på bildene i arkivene, sier Mossige.

Folkelig tilnærming

En hensikt med juleheftene er å vise en folkelig tilnærming til Wilse-bildene.

– I forbindelse med 150-årsjubileet for Wilse i 2015 kom det flere praktbøker med et faglig tilsnitt. Med juleheftene ønsker jeg å løfte frem den folkelige og stemningsfulle Wilse. Hans livsverk er en nasjonalskatt og en kilde til glede, sier Mossige.

Mossige opplever at det er noe med Wilses bilder som gjør at man kan gjenkjenne om et bilde er tatt akkurat av han. Den særegne roen og klarheten i bildene gjør at motivene får snakke for seg selv.

– Det er tydelig at han kommer i kontakt med de han fotograferer. Han leser både mennesker og landskap på sin spesielle måte. Øyeblikksbildene har en spontanitet som gjør at man føler at man er der, sier han.

Brukt i julehefter under krigen

I årets julehefte, har Mossige et eget kapittel om Wilses tidligere julehefter. Juleheftene var en del av Wilses metode for å nå ut til det brede laget av folket.

– Bildene hans var fast inventar i mange julehefter, også under krigen. Da ble Wilses sentimentale vinterbilder et nasjonalt symbol, eller kanskje en stille protest, sier Mossige.

Fra 1908 ga Wilse ut flere bildebøker som ble folkekjære her hjemme, noen også i utlandet. Bildene av norsk vinter, skiløpere, jul og den norske kongefamilien ble dermed utenlands promotering av Norge som turistland.

– Rundt 1900 lå turistnæringen nede, og det var i nasjonens interesse å få inn turister og penger. Wilse fikk inn bilder i kjente magasiner som Time, og holdt lysbildeforedrag i Danmark og USA. Han har en del av æren for at Norge ble etablert som turistland, sier Mossige.

I årets julehefte forteller Mossige også om Wilses tid i Amerika. En tid som hadde innvirkning på karrierereisen hans i Norge.

– Da han startet opp her hjemme i 1900 var han helt ukjent. Med seg fra USA hadde han ideer om promotering og hvordan man kan bygge seg et navn. Kreativiteten og pågangsmotet gjorde at han raskt markerte seg. Han samarbeidet nært med vår kongefamilie, og opparbeidet et nettverk med hotelldirektører og folk i en rekke andre bransjer. Ved sin bortgang i 1949 ble han omtalt som «mannen som fotograferte Norge», sier Mossige.