Ønsker et krafttak for mangfold og fortsatt fokus på kultur som næring

I statsbudsjettet som ble lagt frem i dag skriver regjeringen at de vil ta et krafttak for mangfold i kulturlivet.

I statsbudsjettet for 2020 og 2021 var det innarbeidet en satsing på om lag 30 millioner kroner til kulturelt mangfold, som er fordelt på ulike institusjoner og aktører som har søkt om midler til ulike mangfolds- og integreringstiltak på kulturfeltet.

Disse midlene foreslås videreført i statsbudsjettet for 2022.

I tillegg har regjeringen fordelt vel 12 millioner kroner av spilleoverskuddet til kulturformål i prosjektmidler med samme formål i 2021.

Scenekunststrategien

Som ledd i arbeidet med å følge opp scenekunststrategien, som ble lansert i september, foreslår regjeringen å styrke dansefeltet med 10,5 millioner kroner.

Dette kommer i tillegg til en økning på 11 millioner kroner som var innarbeidet i statsbudsjettet for 2021. Hoveddelen av økningen er fordelt på de regionale kompetansesentrene for dans, noe som vil bidra til å bygge og videreutvikle den nasjonale infrastrukturen for dans som kunstform.

Andre satsinger

Ordningene som er etablert for å styrke kompetansen om entreprenørskap og forretningsdrift om kultur som næring, og som forvaltes av Innovasjon Norge og Norsk kulturråd, foreslås videreført med vel 46 millioner kroner.

Regjeringen skriver at de vil videreføre og styrke gode stipend- og vederlagsordninger for kunstnere. De foreslår å øke bevilgningen med 6,6 millioner kroner til etablering av 20 nye arbeidsstipendhjemler.

Det foreslås en bevilgning på 95 millioner kroner for å dekke utgiftene til norsk programkontingent i det internasjonale kultursamarbeidet gjennom norsk deltakelse i EUs program for kulturell og kreativ sektor, Kreativt Europa 2021–2027. Regjeringen foreslår også tilskudd til Bodø – europeisk kulturhovedstad – på 34 millioner kroner i 2022.

Mener de har glemt litteraturen

I regjeringens statsbudsjett foreslås det å finansiere læremidler til elevene og at innkjøpsordningen i den teknologiske skolesekken videreføres.

I en pressemelding skriver Forleggerforeningen at de er glade for dette, men de omtalet forslaget til statsbudsjettet som «lunkent» for litteraturens del.

De påpeker at det ikke foreslås noen konkrete økninger i bevilgningene til innkjøpsordningene for litteratur.

Det mener Forleggerforeningen er svakt og lite offensivt, når barn og unge leser både dårligere og mindre enn før, samtidig som lesing og litteratur blir stadig viktigere for å delta i demokrati, samfunns- og arbeidsliv.

– Vi er glade for at regjeringen nå styrker tilgangen til gode læremidler for elevene. Vi hadde likevel forventet en satsing også på lesing og leselyst gjennom innkjøpsordningen for sakprosa og for barne- og ungdomslitteraturen, sier Heidi Austlid ifølge pressemeldingen.