Annonse
Det er den massive motstanden i kultursektoren som nå er årsaken til at regjeringen velger å skrote regionreformens konsekvenser for kulturlivet. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Kulturens regionreform skrotes

– Vi har lykkes med å stoppe en helt feilslått politikk

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

 

Regjeringen dropper forslaget om å gi fylkeskommunene mer ansvar for kulturen, som etter planen skulle innføres fra 1. januar 2021.

– Den massive motstanden i kultursektoren går også langs linjene av at staten har historisk sett tatt stort ansvar for en nasjonal kulturpolitikk. Og de er bekymret for om dette vil bidra til redusert innsats på kultursektoren, sier kulturminister Abid Raja (V) til NRK.

Nyheten kommer like etter at Kulturplot har snakket med flere kulturaktører som har utvist stor skepsis til å gjennomføre reformen – spesielt ettersom koronakrisen har bidratt til å gjøre fylkesbudsjettene trangere. Mange frykter at kulturen blir et luksusgode regionene ikke tar seg råd til.

Regjeringens forslag til hvordan oppgavefordelingen mellom stat og fylkeskommune ville normalt sett blitt lagt frem med kommuneproposisjonen førstkommende mandag 12. mai. Men nå har altså regjeringen valgt å snu og skrote hele reformens konsekvenser for kulturlivet.

En kulturminister som lytter

– Nå ble jeg glad! Både fordi vi har lykkes i å stoppe en helt feilslått politikk, men også for at kulturministeren endelig ser ut til å skjønne at han må lytte til det feltet han er satt til å lede, sier leder Hans Ole Rian i Creo – forbundet for kunst og kultur, landets største kunstnerorganisasjon.

Det var Rian som først tok til orde for å utsette regionreformen til etter at man fikk et helhetlig bilde over hvordan koronakrisen vil påvirke både kulturlivet og fylkesbudsjettene, som allerede er kritisk rammet. Oppdaterte tall fra Kommunesektorens organisasjon (KS) viser at kommunene står overfor et tap på mellom 12,5 og 20 milliarder kroner, mens fylkeskommunene kan tape opp mot 7 milliarder kroner som direkte følge av koronakrisen. Og med stengte arenaer og begrenset besøkskapasitet, står kulturlivet overfor et milliardtap.

Til tross for alvorlig positur: Creo-leder Hans Ole Rian er veldig glad for at regjeringen snur og skroter regionreformen. Foto: Creo

– Et nokså samlet kulturfelt på tvers av regiongrenser har vært svært negativt innstilt til å gjennomføre regionreformen. Hadde Raja noe annet valg enn å skrinlegge regionreformen for kulturlivet?

– Nei, om Raja fortsatt skulle ha legitimitet i kulturlivet måtte han velge å skrote regionreformen i kulturlivet nå, sier Rian.

– Hva har snuoperasjonen å si for kulturlivet og fylkeskommunene?

– Kulturlivet får nå noe mere ro til å både komme seg gjennom koronakrisen, men også – og ikke minst – få ro til å planlegge og bygge seg opp til tiden etter at viruset har sluppet taket. Og kulturlivet kan nå forvente fortsatt statlig koordinering og finansieringsansvar, med den forutsigbarheten det medfører, sier Rian som understreker:

– Vi behøver en statlig og nasjonal kulturpolitikk, like mye som vi behøver regional og kommunal kulturpolitikk.

Ikke bortkastede ressurser

Mange dialogmøter mellom regjeringen og kulturlivet har funnet sted det siste året for å på best mulig måte sikre en god regionreform. Til NRK avviser Raja at ressursene som har gått med i prosessen har vært bortkastet:

– Jeg tror regionene har fått bevisstgjort seg de viktige institusjonene de har hos seg og de viktige oppgavene de også nå i fortsettelsen tar, men som de har tatt tidligere.

Kulturdirektør Stein Slyngstad i Oslo kommune er enig i at prosessen har vært nyttig.

Oslos kulturdirektør Stein Slyngstad er mest bekymret for det lokale kulturlivet som hadde trengt aktive, kulturengasjerte politikere med makt og innflytelse. Foto: Sebastian Ludvigsen / Norsk kulturråd

– Det er lett å si at det har gått unødvendig mange årsverk til å tenke, lytte, drøfte og jobbe mot et slikt forslag, men det er nå en gang demokratiets vesen å gi rom for gode meningsutvekslinger og derigjennom mulighet for å skifte mening, skriver Slyngstad i en e-post til Kulturplot.

Slyngstad har tidligere argumentert for at det finnes andre alternativer enn å svartmale konsekvensene av regionreformen for kulturlivet.

– Jeg er mest bekymret for det lokale kulturlivet som hadde trengt aktive, kulturengasjerte politikere med makt og innflytelse. Kulturfeltet vil nå fortsatt være nederst på ønskelisten når regionpolitikerne skal fordele områder seg imellom, sier Slyngstad.

Annonse
Annonse
Annonse