Annonse
Creo-leder Hans Ole Rian har flere forslag til forbedringer, etter at regjeringen la frem sitt reviderte nasjonalbudsjett. Foto: Creo
Creo

– Veldig skuffet

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

 

– De endrer forskriften for kulturarrarrangement, slik at arrangører blir kompensert basert på et stipulert tap av billettinntekter ved å sammenligne tilsvarende periode med lignende arrangementer i fjor. Det er bra, men når de åpner for dette, må det også følge med en forpliktelse om å dekke honorarer til artister, musikere og underleverandører som lyd, lys og scene som skulle opptrådt og jobbet på festivalen. Stortinget må sørge for at det blir lagt inn at dette er en forutsetning at arrangører også viderebetaler til musikere og underleverandører, sier Rian til KulturPlot.

Han reagerer også på at regjeringen har redusert rammen for kompensasjon for selvstendig næringsdrivende med 1,1 milliarder kroner. Kompensasjonsytelsen ble opprettet for å gi selvstendig næringsdrivende og frilansere som har opplevd inntektsbortfall som følge av koronapandemien, delvis kompensasjon for tapt inntekt. Behovet ble først anslått til å være 4,7 milliarder kroner.

– Det er veldig overraskende. Ordningen ble lansert 4. mai, og vi lurer på hvordan de allerede nå kan vite at det er så få som vil søke på den nå, spør han.

Så er vi veldig skuffet over at Arbeids- og sosialdepartementet ikke åpner for å velge å bruke gjennomsnittet av de siste tre år som grunnlag for utbetaling av kompensasjon til selvstendig næringsdrivende

Han peker på at flere hundre av Creos nesten 9.500 medlemmer har vært i kontakt med Creo de siste dagene. De tar kontakt for å få hjelp til å skjønne hvordan de går frem.

– Dessverre kan vi ikke gi svar på alt, for vi vet ikke vi heller. Vi har fagpersoner på jus, på Nav og på skatt, og vi jobber iherdig for å prøve å skjønne hvordan kompensasjonsordningene skal tolkes.

– Så er vi veldig skuffet over at Arbeids- og sosialdepartementet ikke åpner for å velge å bruke gjennomsnittet av de siste tre år som grunnlag for utbetaling av kompensasjon til selvstendig næringsdrivende. Vi er ikke uenig i at hovedregelen skal være 2019, og er glade for at det gir automatisert behandling og penger rett på konto. Men for de som satt i studio i fjor, laget låter, skrev tekster og spilte inn album, og som hadde minimalt med inntekter og hadde planlagt turneer, festivaler og skulle hatt inntekter tilsvarende to år, må det åpnes opp for en alternativ behandling. Vi er klar over at det da kan ta lengre tid, kanskje kommer det ikke penger før til høsten, men det er uansett mye bedre enn å stå med null i inntekt, med de konsekvensene det har, sier Rian.

Innspill

Aktørene i kunst- og kultursektoren lever av å samle mennesker. Aller helst skal disse menneskene sitte eller stå tett, for det betyr at det er utsolgt. Nettopp av denne grunn var arrangørene i kunst- og kultursektoren de første som ble myndighetspålagt stengt da Covid-19 nådde Norge, og vi kan anta at de vil være blant de aller siste som får åpne igjen. Dette underbygger behovet for forutsigbarhet og en langsiktig politikk overfor disse aktørene og deres mange underleverandører og samarbeidspartnere i hele verdikjeden, mener Creo-lederen. 

Rian ønsker å komme med innspill til revidert budsjett, innspill han er overbevist om kommer til å bidra sterkt til oppbyggingen av norsk kulturliv igjen, og som er treffsikre og fornuftige.

I Prop. 73 S (2019–2020) ble bevilgningsbehovet for midlertidig stønad for selvstendig næringsdrivende anslått til 4,7 milliarder kroner. På bakgrunn av nye opplysninger om hvor mange som kan omfattes av ordningen, foreslås det å redusere bevilgningen med 1,1 milliard kroner.

Creo stiller seg undrende til denne reduseringen. Rian peker på at denne ordningen knapt er blitt lansert, og at veldig mange ennå ikke har rukket å søke midler gjennom den, av flere grunner. Mange har ennå ikke ferdigstilt sine regnskaper for 2019 (fristen for selvstendig næringsdrivende til å levere selvangivelse er 31 mai, journ.anm.), og behøver ennå noe tid til dette.

Det er også uklart fra Arbeids- og Sosialdepartementets side om beregningsgrunnlaget skal være kun året 2019, eller om det vil åpnes opp for treårig gjennomsnittsberegning som grunnlag. Flere har derfor valgt å vente med å søke av den grunn.

– Vi har også funnet mange uklarheter og problemer i denne kompensasjonsordningen – utfordringer vi har forsøkt å få klarhet i hos Arbeids- og Sosialdepartementet, men som vi ennå ikke har fått svar på. Vi oppfordrer derfor komiteen å gå imot denne reduseringen til vi får et klart bilde av hvor mange som faktisk kommer til å søke, og på hvor stor behovet egentlig er. For kultursektoren – der mange av disse selvstendig næringsdrivende har sitt virke – vet vi også at virksomhetene og aktivitetene vil komme seint i dag. Det er i dag lagt sterke restriksjoner på antall publikummere på hvert arrangement, og vi vil anta at disse restriksjonene vil fortsette både gjennom sommeren og – i verste fall – utover høsten. Dagens restriksjoner, der det åpnes for først 50, så 200 publikummere i salen, er i realiteten ikke en åpning, med de kravene som stilles til avstand mellom publikummerne. Utgiftene til å holde en konsert er stort sett de samme med full eller halvfull sal, så i realiteten gir disse kravene små – om noen – forbedringer for kulturbransjen. Det er heller ikke slik at denne sektoren vil komme i gang i 100 prosent virksomhet, selv om alle restriksjoner oppheves. Det vil ta tid å planlegge konserter, festivaler og turneer, og dette må også kompensasjonsordningen her ta høyde for, utdyper han.

– Positivt, men behov for mer forutsigbarhet

Når det gjelder kompensasjonsordninger for arrangører på kultur-, frivillighets- og idrettsfeltet, endrer regjeringen ordningen ved at kompensasjon kan baseres på stipulerte tap av billettinntekter ut fra en sammenligning med tilsvarende periode/arrangement i foregående år.

Utvidelsen av kompensasjonsordningen for kultursektoren til 15. juni er positiv, mener Rian, men han påpeker at det er et stort behov for større økonomisk forutsigbarhet også for aktørene som er pålagt stengt i perioden fra 15. juni til 1. september. Her finner vi mange av de store festivalene, som også er de største næringsaktørene, og hvis avlysning medfører dramatiske konsekvenser for resten av musikkbransjen.

– Det må også tydeliggjøres at «underleverandørene» til festivalene sikres, det vil si lyd, lys og sceneteknikk, og at musikere og artister inkluderes, sier han.

En samlet musikkbransje har vært tydelig på at en ny krisepakke må ta hensyn til hele verdikjeden. Uten bedre og tilpassede krisepakker som ivaretar hele verdikjeden vil vi oppleve mange konkurser og nedleggelser, at kompetanse forsvinner og at det unike konsert- og festivalmangfoldet i Norge utraderes.

– Her ser det dessverre foreløpig ikke ut til at regjeringen har lyttet, fastslår Rian.

I Meld. St. 2 (Revidert nasjonalbudsjett 2020) skriver Regjeringen på side 89:  

«Etter hvert som smitteverntiltakene bygges ned kan det være nødvendig å sette inn tiltak som i større grad stimulerer til aktivitet fremfor passivitet for å bidra til at de som nå er blitt permittert eller arbeidsledige, raskt skal komme tilbake i jobb. Regjeringen har satt ned et ekspertutvalg, ledet av professor Steinar Holden, som bl.a. skal vurdere når de midlertidige tiltakene kan fases ut, hvordan insentivene til jobbsøking kan forbedres dersom de midlertidige tiltakene må videreføres og aktuelle tiltak for å øke etterspørselen i økonomien. Regjeringen vil i en proposisjon i slutten av mai blant annet vurdere ulike tiltak og virkemidler som kan være aktuelle å iverksette for å få flere arbeidsledige tilbake i jobb».

Hans Ole Rian er veldig tilfreds med at regjeringen både ser på situasjonen under denne koronakrisen, og samtidig starter arbeidet med tiltak og virkemidler for tiden etter koronakrisen.

– For norsk kunst- og kulturliv er det flere tiltak som både kan og bør settes i gang nå. Vi har derfor utarbeidet en liste over det vi mener er tiltak som bør iverksettes så snart som mulig, og ber også Finanskomiteen legge disse inn i sine merknader til revidert budsjett:

– Nødvendige tiltak 

Mange kunstnere er helt eller delvis selvstendig næringsdrivende og har ikke rett til sykepenger de første 16 dagene av en sykmeldingsperiode, og får deretter ikke mer enn 80 prosent av sykepengegrunnlaget. Frivillig tilleggsforsikring er oftest for dyr for denne gruppen og forsikringsordningen legger heller ikke til rette for de med kombinerte inntekter. Hvis man både er frilanser og selvstendig næringsdrivende kan man kun tegne forsikring for næringsdelen av sitt virke, uansett hvor lav næringsinntekten er. På bakgrunn av dette foreslår Rian følgende:

  • Folketrygdloven må endres slik at selvstendig næringsdrivende, og da også inkludert kunstnere, får rett til 100 prosent sykepengedekning fra første sykedag. En god start er å innføre 100 prosent dekning fra 17. dag

  • Det bør også vurderes å endre ordningen med at tilleggsforsikringen for frilansere / næringsdrivende skal være selvbærende, og det må sikres at de med kombinerte inntekter frilansere / næringsdrivende kan tegne forsikring også for frilansdelen av sitt virke

En utfordring for selvstendig næringsdrivende er at alle skattefradrag fører til redusert overskudd og til dårligere økonomisk grunnlag for trygdeytelser.

– Derfor bør det innføres minstefradrag på næringsinntekt, tilsvarende dagens minstefradrag på lønnsinntekt, og det må arbeides for å fjerne den negative effekten som investeringer i egen næringsvirksomhet har for beregningsgrunnlaget av trygdeytelser

Frilansere og selvstendig næringsdrivende har dårlige pensjonsordninger. Ifølge Rian bør det bli mulig for arbeidsgivere å legge til rette for pensjonssparing for arbeidstakere med korte ansettelser. Han ønsker også endringer i reglene for skattefavorisert pensjonsspareordning for selvstendig næringsdrivende, slik at også næringsdrivende med lave inntekter får en reell mulighet til sparing til egen pensjon. Det bør også utredes hvordan pensjonslovgivningen kan tilrettelegge for en god samordning av pensjonsopptjening for de med kombinasjonsinntekt fra ulike tilknytningsformer.

– Pensjon fra første dag og første krone, med rett til å få med seg opptjent pensjonskapital uavhengig av lengden på arbeidsforholdet, vil være avgjørende for kunstnere med kortvarige arbeids- og oppdragsforhold og lave inntekter, sier han.

Mange selvstendig næringsdrivende kunstnere opplever at de ikke får arbeidsoppdrag uten å måtte ta dem i egen næring. I mange situasjoner handler dette om tvungent, uekte næringsoppdrag. Arbeidsrettslige verneregler må gjelde hvis avtalen forventer eller stiller krav om arbeidsplikt. En definisjon av arbeidstaker – og arbeidsgiverbegrepet må avklares.

– Vi foreslår derfor at det nedsettes et lovutvalg som vurderer arbeidsmiljølovens begrepsapparat, sier Rian.

Regjeringen skriver i Meld.St. 8 (2018-2019): «Kulturens kraft at de ønsker å vidareutvikle bransjen og støtteapparatet rundt utøvande og skapande kunstnarar og gjennom dette medverke til at kunst og kultur frå Noreg når eit større publikum, nasjonalt og internasjonalt, de vil evaluere igangsette tiltak for kulturell og kreativ næring, og vurdere nye verkemiddel, og de ønsker å utvikle målrette ordningar som gir fleire ein sjanse til å realisere det kunstnariske talentet sitt der dei bur, og samtidig medverke til auka verdiskaping og fleire arbeidsplassar i kunst- og kultursektoren regionalt».

Creo vil i denne forbindelsen peke på Skuespiller- og dansealliansen har vist seg som en solid og viktig institusjon.

– Denne må videreføres og videreutvikles. Nå er det også på tide at det utredes en Musikerallianse, foreslår Rian.

Kultur- og likestillingsminister, Abid Raja. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

Etter nedleggelsen av Rikskonsertene og opprettelsen av Kulturtanken har det oppstått et vakuum når det gjelder utviklingen av nye produksjoner på musikkdelen av skolesekkordningen, påpeker han. Han mener også at sidestillingen av de ulike kunstartene i DKS dessuten har ført til at musikkandelen av programmene som tilbys skolene er tydelig redusert, sammenliknet med tidligere.

– Dette betyr reduserte arbeidsmuligheter for profesjonelle musikere. Vi registrerer også med beklagelse at internasjonale samarbeidsprosjekter for musikere, slik dette var i Rikskonsertene, er nedlagt og at kompetansen på dette området ligger brakk. Creo mener alle tjener på en større grad av kunstnerisk samarbeid over landegrensene. Det finnes heller ikke lengre noen som har et overordnet og helhetlig ansvar for å sørge for en samlet utvikling av musikkfeltet for barn og unge. Dette gjelder både kvalitetssikringen av produksjoner og formidlingen av dem innenfor Den kulturelle skolesekken, men også generelt for musikkens del har denne kunstformen mistet en nasjonal samlende aktør og faglig pådriver. Vi ønsker derfor at det etableres et «Musikkbruket», etter modell av «Scenekunstbruket», sier han.

Han foreslår at disse to ordningene kan etableres under en felles paraply, som to likestilte avdelinger, hvor det i overbygning ligger fellesfunksjoner med mer.

Viktige institusjoner

Ifølge Creo-sjefen blir mye av kunstproduksjonen og kunstuttrykkene muliggjort på og ved våre institusjoner. Han beskriver institusjoner som Den Norske Opera & Ballett, våre profesjonelle orkester- og blåseensembler, våre teatre, faste scener og museer, Forsvarets Musikk og andre kunstinstitusjoner som ryggraden i vårt kunst- og kulturliv.

– Ikke bare sikrer de en kontinuerlig kunstproduksjon av meget høy kvalitet og en mulighet for noen av våre kunstnere til faste og forutsigbare arbeidsforhold. Gjennom sine mange samarbeid med det såkalte «frie feltet», gjennom å engasjere vikarer, solister og gjestende kunstnere, og gjennom å bestille og uroppføre verk av norske kunstnere, er våre institusjoner viktige bidragsytere i å opprettholde et fritt og mangfoldig kulturliv, sier han.

På denne måten spiller institusjonsøkonomien en stadig større rolle også for det «frie feltet», og en god økonomi med reell lønns- og priskompensasjon, vil være en forutsetning for å sikre at den generelle veksten i faste kostnader ikke går utover institusjonenes tilbud til publikum, selvstendige kompanier, ensembler og enkeltkunstnere, mener Rian. Han påpeker også at det vil være avgjørende i dette perspektivet at man i arbeidet med å avklare finansieringsmodeller for det landsomfattende nettet av institusjoner sikrer at forutsetningene for videre drift og utvikling ikke på noen måte svekkes.

– Mange av våre institusjoner har sett det nødvendig å permittere ansatte under koronapandemien, både grunnet sviktende egeninntekter og opplevd usikkerhet rundt fremtidige bevilgninger. Kontinuerlig aktivitet er avgjørende for at kunstnerisk kvalitet opprettholdes og for institusjonenes muligheter til å levere på sitt samfunnsmandat- og oppdrag, både nå og i fremtiden. Creo anmoder derfor om at de faste institusjonenes økonomiske rammevilkår må sikres, utbedres og styrkes. Disse virksomhetene krever langsiktighet og forutsigbarhet. Det må utredes hvordan ABE-reformen har virket for disse institusjonene, forklarer han.

Den kulturelle skolesekken, den kulturelle bæremeisen og den kulturelle spaserstokken er viktige tiltak han mener må videreutvikles. Den kulturelle skolesekken er nå under omorganisering, og heter nå «Kulturtanken». En viktig motivasjon for omorganiseringen og en del av Kulturtankens mandat er å forbedre samarbeidet mellom skole- og kultursektoren.

– Vi vil understreke at en parallell styrking av de humanistiske og estetiske fagene i skolen, og en profesjonalisering av mottakerapparatet, er en forutsetning for å lykkes i dette arbeidet. Det må legges til grunn at tilbudet gjennom Kulturtanken skal supplere, og på ingen måte erstatte, kunst- og kulturfagopplæringen i skolen. De praktiske og estetiske fagene i grunnopplæringen har sitt eget mandat og egne mål, og må og skal utvikles på egne premisser. Her kan kulturskolelærere med kombinerte stillinger i skoleverket være en viktig ressurs. Derfor må midlene til Den kulturelle skolesekken og andre «sekker» økes, slik at alle barn og unge får tilbud om gode produksjoner i alle kunstsjangrene flere ganger i skoleåret, fastslår han.

Svikt i vederlagsinntekter

Svært mange kunstnere, kulturarbeidere og artister opplever nå betydelig svikt i sine inntekter, både fra turneer, festivaler, konserter, event-oppdrag for næringslivet og andre oppdrag. Men det er også en betydelig svikt i vederlagsinntekter og inntekter, knyttet til åndsverk. Gramo og TONO har estimert tapene fra mars til og med august til henholdsvis 38 og 107 millioner kroner. Undersøkelser som «Musikk i tall» og «Kunstens økonomi – kunstens autonomi» viser derimot at vederlagene utgjør kun om lag en fjerdedel av inntektene til dem som skaper (skriver melodiene og tekstene) musikken. De totale tapene for komponister, musikere og musikkforlag er derfor langt høyere enn Gramo og TONOs anslag alene kan synliggjøre, hevder Rian.

– Disse inntektene skulle finansiere fremtidige arbeidsplasser, og er ikke dekket av dagens tiltak fra regjeringen. Om krisen fortsetter vil disse beløpene bli mye større. Vi ber derfor om at Stortinget kompenserer for disse tapene, og viser til innspill fra MIR – musikkindustriens næringsråd, sier han.

Fond for utøvende kunstnere under Koronakrisen i Norge

Som en direkte følge av regjeringens krisetiltak må Fond for utøvende kunstnere (FFUK) budsjettere med en nedgang i inntekten på 7,5 millioner kroner, hevder Rian. Dette av en inntekt på 33,7 millioner (2019). Enkelte utøvere faller innenfor regjeringens krisepakker, men for de aller fleste rives selve livsgrunnlaget bort med stenging av små og store konsertarenaer. Ikke å forglemme de frie sceniske gruppenes forestillingssteder.

– Som en direkte følge av lukkingen av Norge opprettet FFUK en egen støtteordning for profesjonelle frilansere som hadde fått avlyst sine konserter og forestillinger. På grunn av fondets svært begrensede midler oppfordret de søkerne til å vise solidaritet, og satte et tak på søknadsbeløpene: 3000 kroner per avlyste konsert per person, og maks 10 konserter – altså maksimum søknadssum på 30.000 kroner for avlyste konserter i perioden 12. mars til 10. juni. Søkerne fulgte dette, og opplyste lojalt om alle økonomiske forhold. I løpet av én uke mottok fondet 607 søknader til en samlet søknadssum på nesten 12 millioner. Derfor ber Creo om at FFUKs tilgodeses med en ekstrabevilgning på 12 millioner kroner, sier Rian.

Creo – forbundet for kunst og kultur – er Norges største kunstnerorganisasjon med over 9.000 medlemmer. Creos medlemmer arbeider innenfor alle deler av kulturlivet; Noen er artister, noen er utøvende musikere i et band, i et ensemble, i en kirke eller i et orkester. Noen er pedagoger eller underviser i musikk eller andre kunstfag i grunnskolen, på videregående skoler, i private og kommunale kulturskoler, ved en høyskole eller et universitet. Noen er låtskrivere eller komponister eller begge deler. Noen danser ballett eller moderne dans, noen jobber med lyd og lys eller gjør andre ting «bak scenen» og noen er musikkterapeuter.

Annonse
Annonse
Annonse