Annonse
Flere kunstnerorganisasjoner mener at staten må ta ansvar for å kjøpe inn mer kunst. Bildet viesr Hanne Paulsen Mandelid (koordinator for Høstustillingen) og (t.v.) Katrine Sviland (Kommunikasjonsrådgiver Norske billedkunstnere) foran kunstverket til Thomas Falla Eriksen under forhåndsvisning av Høstutstillingen i 2018. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Kunst-Norge

Staten må ta ansvar

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

 

Like før pinsehelgen kom gladnyheten til Kultur-Norge: Den nye krisepakken kom med 1,85 ferske milliarder til støtteordningene for kulturlivet.

100 millioner går rett til kunstnere via nye stipendordninger. Stipendene deles ut først til høsten, og det blir opp til Statens Kunstnerstipend og Fond for utøvende kunstnere å bestemme hvem som får tildelt stipendene. Det stilles kun krav til kvalitet i søknadene, og det vil ikke bli lagt vekt på hvem som økonomisk sett trenger pengene mest.

LES OGSÅ | Raja legger fram stipendordning på 100 millioner til kunstnere

30 av de 100 millionene inngår i krisestipend til utøvende kunstnere og artister, hvor hver enkelt søker kan få inntil 200.000 kroner hver.

Både Norske billedkunstnere (NBK) og Norske kunsthåndverkere (NK) applauderer at kulturminister Abid Raja (V) endelig imøtekommer feltet. Tidligere har ministeren fått kraftig kritikk fra kunstnerorganisasjonene, ikke minst fra styreleder Ruben Steinum i NBK, som har refset ministeren for å ikke ha lyttet og «ignorere de mest sårbare».

–  I tillegg til en ny stipendordning gir Abid Raja i dag et viktig signal til kunstnerne når han sier at departementet vil være på tilbudssiden med å gjøre fortløpende justeringer av ordningene for inntektssikring. Jeg oppfatter det slik at han her anerkjenner at dette tiltaket alene ikke er tilstrekkelig, skriver Steinum i en pressemelding i forbindelse med den nye krisepakken.

Få får stipend

Det var Kunstnernettverket som stod samlet bak forslaget om flere kunstnerstipend, og endelig fikk ønsket oppfylt. Nettverket består av totalt 19 forskjellige kunstnerorganisasjoner.

At mange kunstnere nå går en lysere tid i møte, betyr likevel langt fra alle. Det påpeker styreleder Hanne Øverland i Norske kunsthåndverkere (NK). Bare rundt 10 prosent av Norges kunstnerstand mottagere av et statlig stipend i dag.

Hanne Øverland er styreleder i Norske Kunsthåndverkere (NK). Foto. NK

– 300 nye stipend vil selvsagt monne, men Kunstnernettverket består av 19 kunstnerorganisasjoner som til sammen representerer 28.000 kunstnere, påpeker Øverland.

Vil ha statlig innkjøpsfond for kunst

Øverland mener flere tiltak må innføres fortløpende. NK og NBK samarbeider ofte i kulturpolitiske saker – og har blant annet utarbeidet statsbudsjettinnspill sammen. Innspillet støttes også av Foreningen frie fotografer og Samisk kunstnerforbund. Et av innspillene de fire foreningene står sammen om er opprettelsen av et nytt, statlig innkjøpsfond som tilrettelegger for økt bruk av kunst i det offentlige rom.

Et slikt oppkjøpsfond er desto viktigere nå, mener kunstnerorganisasjonene. Øverland peker på at salg av visuell kunst i førstehåndsmarkedet sank med rundt 160 millioner kroner under finanskrisen i 2008.

–  Kunder uteblir, oppdrag og arrangementer avlyses. Norge er på vei inn i en økonomisk krise som kan bli verre enn forrige finanskrise, sier Øverland som mener statlige og kommunale intensiver må på plass for å sikre at man beholder kunstnere som allerede er godt etablert og sikrer ny rekruttering til faget.

­– En nytenking rundt verdibegreper som bærekraft og fellesskapsløsninger og hva vi bruker tid på, er temaer for offentlige samtaler akkurat nå. Jeg håper at kunsthåndverkere med sin kunstneriske kompetanse, materialer og håndverkskunnskap kan bli en ressurs i endringsprosessene mange sier de ønsker seg etter koronakrisen. Da må både det offentlige og private Norge ta på alvor at kunst er viktig for samfunn og individ. De må også ta inn over seg at kunstnere også må få betalt for jobben de gjør som alle andre i samfunnet, sier hun.

Ordningen fungerer ikke

Svært problematisk er det også at mottagere av de statlige stipendene får «avkortet denne verdien av egen næringsinntekt», mener Øverland. I praksis betyr det at næringsinntekten blir så  lav at det gir liten eller ingen rett til kompensasjon hos NAV. Dette gjør at ordningen «ikke fungerer», sier Øverland.

– Stipend er forskningsmidler man skaper kunst for, næringsinntekt er det du bruker til å betale din egen arbeidsplass, arbeidstid med produksjon og alle andre utgifter til drift med. Å trekke stipendinntekt fra næringsinntekt er svært problematisk. Dette viser at NAVs behov for automatisering og forenkling favoriseres framfor en rettferdig og god prosess for søkerne, sier hun.

Må regne alle inntekter

Situasjonen er også krevende for kunsthåndverkere som normalt sett livnærer seg av kombinasjonsinntekter. Bare 17 prosent av arbeiderne i kunst- og kulturbransjen er fast ansatt, viser tall fra Fafo fra i fjor høst. En fersk undersøkelse NBK har utført blant sine 3000 medlemmer viser at trenden neppe har snudd i koronatiden: Kunstnere oppgir at de har minst to inntektskilder, og over 100 inntektskombinasjoner ble registrert for perioden mars og april.

Støtteordningen for frilansere har vært diskutert i flere runder, og regjeringen endret reglene for inntektsgrunnlag etter kritikk om at ordningen ville utelukke frilansere som ikke kunne vise til inntekter for mer enn et år tilbake i tid. Slik ordningen nå er lagt opp, er det bare inntektene fra 2019 som legges til grunn for om man kvalifiserer til å motta kompensasjon.

– Kunstnerne har sykliske inntekter og utgifter. Jo mer etterspurt man er som kunstner, jo høyere kan utgiftene være til produksjon av utstillinger, utsmykkingsoppgaver osv. Det kan være perioder på inntil et år med utgifter før inntektene kommer inn som resultat av satsingene, påpeker Øverland som forteller at svært få kunsthåndverkere derfor får noe ut av ordningen.

Også NBK har rettet oppmerksomhet mot problemstillingen: Når inntekter fra de forskjellige kildene ikke er høye nok, er ingen av ordningene heller aktuelle. NBK og NK mener derfor at ordningene bør ta hensyn til søkernes samlede inntekt.

Annonse
Annonse
Annonse