Annonse
Det Bergens-baserte og internasjonalt anerkjente dansekompaniet Carte Blanche (bildet) har fått merke effekten av ABE-reformen. Foto: Sascha Schuermann / AFP / NTB scanpix
Oppfordrer Raja

– Sett ABE-reformen på pause

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

 

– Nå har ABE-reformen kommet dit at kulturinstitusjonene må vurdere kutt i kunstneriske stillinger, sier daglig leder Charlotte Spurkeland i Kultur Vest.

Denne uken har paraplyorganisasjonen som representerer flere av kulturvirksomhetene i Bergens-regionen sendt et brev til Kulturdepartementet og kulturminister Abid Raja (V) med innspill til statsbudsjettet for 2021.

Kultur Vest ber om at:
 

  • ABE-reformen blir satt på pause for tilskuddsmottakere i 2021

  • Skjevfordelingen av økonomisk støtte til institusjoner i de forskjellige regionene må rettes opp

  • Særskilt støtte og tildeling i statsbudsjettet til nyskaping av kunst og kultur som tar form i koronasituasjonen

  • Bedre økonomisk forutsigbarhet med henhold til støtteordninger

  • Vedlikeholdspakke til kulturminner i Bergens-regionen

Spurkeland mener at koronasituasjonen for alvor belyser hvor alvorlige konsekvensene er for kulturinstitusjoner påvirket av Avbyråkratiserings- og effektiviseringsrefomen (ABE-reformen).

– ABE-reformen må i det minste settes på pause for kultursektoren ut 2021, nå som vi vet at veldig mange kulturvirksomheter sliter, sier hun.

Kutter stillinger

Reformen ble innført i 2015, og omfatter alle institusjoner som får tilskudd over statsbudsjettet. Målet har vært å sørge for at institusjonene bruker penger mer effektivt. Normalt sett kuttes 0,5 prosent av driftsmidlene i budsjettet. Spurkeland viser til at konsekvensene er et fattigere kulturliv med virksomheter som ikke lenger har råd til å lønne sine ansatte eller opprettholde stillinger.

Charlotte Spurkeland er daglig leder i Kultur Vest. Foto: Hans Jørgen Brun

– Dansekompaniet Carte Blanche fikk i fjor tilsvarende midler over statsbudsjettet som de hadde fått kutt i ABE-reformen fordi de stod i fare for å kutte en dansestilling. Jeg tror ikke intensjonen bak ABE-reformen har vært at virksomheter skal kutte kunstneriske stillinger, men det kan bli resultatet for mange, sier hun.

Spurkeland viser også til Bergen filharmoniske orkester som gjennom ABE-reformen har mistet fem millioner kroner. Flere kulturaktører har lenge vært sterkt i mot reformen, og i fjor høst gikk flere bransjeorganisasjoner kraftig ut mot reformen i et felles opprop. Blant annet kunne Norsk teater- og orkesterforening (NTO) melde om at ABE-kuttene har kostet organisasjonsmedlemmene 70 millioner kroner siden 2015.

– Forskjellene i hvordan ABE-reformen treffer kulturinstitusjonene blir aktualisert gjennom koronakrisen. Vi snakker gjerne om at kulturinstitusjonene har dårligere økonomi, men vi må huske på at dette går utover hele resten av næringskjeden som man trenger for å opprettholde et levende kulturliv, sier Spurkeland.

Ikke tid for effektiviseringskutt

For å få kulturlivet trygt gjennom 2021, er det derfor avgjørende med mer penger i potten fremfor videre effektiviseringskutt, mener Spurkeland. For Kultur Vest er det også en viktig sak at de historiske skjevhetene i bevilgning over statsbudsjetter utjevnes.

– Regjeringen må øke driftstilskuddene til kulturlivet, og særlig det det er historiske skjevfordelinger. Det Vestnorske teatret har vokst enormt de siste årene, satset på ny nynorsk dramatikk og økt både antall produksjoner og egeninntekter. Likevel har de ikke fått høyere driftsmidler gjennom statsbudsjettet. Når koronakrisen rammer og egeninntektene faller bort, ser man at teatret står på svært usikker grunn, delvis fordi det offentlige tilskuddet er såpass lavt i forhold til aktivitetsnivået, påpeker Spurkeland.

Det er som regel Oslo-institusjoenene som får den største delen av kaka når midlene fordeles til kulturvirksomhetene gjennom statsbudsjettet, fordi de kategoriseres som å være av nasjonal status. Som et eksempel fikk Nasjonalmuseet i Oslo bevilget 790 millioner kroner, mens Kode kunstmuseer og komponisthjem i Bergen «bare» fikk 30 over statsbudsjettet i fjor.

– Koronakrisen illustrerer hva det vil si å ha så lavt driftstilskudd fra staten. Jeg ser ingenting som tilsier at man er bedre til å ta vare på kunst i for eksempel hovedstaden sammenlignet med i Bergen, sier Spurkeland og viser til blant annet Kode. Museet varslet om at det stod på randen av konkurs før en redningspakke på 12 millioner kroner kom på plass like før sommeren.

Hun avviser likevel at Kultur Vest mener penger til Oslo-institusjonene bør overføres til kulturinstitusjoner andre deler av landet.

– Hvor skal pengene da komme fra?

– Jeg har ingen kuttliste, og vi unner selvfølgelig institusjonene i Oslo tildelingene de får. Jeg mener at kulturbudsjettene må økes, og spesielt når man er i en krisesituasjon, sier Spurkeland.

Annonse
Annonse
Annonse