Kulturpolitikk

Trosloven er sikret flertall i Stortinget, men den sier ingenting om kirkemusikerstillinger.

Organistene er borte i ny troslov

Det brer seg en frykt blant organistene for at kirkemusikken vil rammes hardt av den nye trosloven.

Publisert Sist oppdatert

I den nye loven for trossamfunn som det nå er sikret flertall for i Stortinget, nevnes ikke kirkemusikerstillinger med en eneste ord. Tidlige sto det at kommunen hadde plikt til å sørge for organister i menighetene.

Etterlyser presisjon

Den nye loven for trossamfunn er mindre konkret med hensyn til hva kommunene skal finansiere.

– Dette vil mest sannsynlig føre til forvitring av kulturarbeidet i kirken, og dermed også forvitring av folkekirka, sier stortingsrepresentant for Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen til Vårt Land.

Både musikernes fagforening, arbeidsgiverorganisasjonen KA og opposisjonen reagerer på at loven ikke er presis om hvilke stillinger kommunen skal finansiere.

– Dette kan få store konsekvenser for kirkens kulturarbeid, sier Anders Hovind, nestleder i musikernes fagorganisasjon Creo til Vårt Land.

Opp til kirken

KrFs Jorunn Lossius sier at når kirkemusikernes stilling ikke er omtalt spesielt, er fordi kirken nå er fristilt fra staten og derfor ikke skal overstyres slik som før. Det er fortsatt sikret tilfredsstillende bemanning ved gudstjenester og kirkelige handlinger gjennom tilskudd, men det er nå opp til kirken selv å gjøre egne prioriteringer.

Hun sier det er en klar forutsetning at det budsjettforslag soknene legger fram for kommunen, skal inkludere kirkemusikk.

Anders Hovind, nestleder i Creo, peker på at den nye lovteksten knytter bemanning utelukkende til kirkelige handlinger. Han konstaterer at det er varierende syn på viktigheten av kirkemusikk og ser en fare for en «demontering av den kirkemusikalske tjenesten».

Powered by Labrador CMS