Annonse
Tono-direktør Cato Strøm byr på rekordhøy utbetaling til norske musikkskapere i høst – men 2021 kan blir magert. Foto: Kristian Dugstad / Tono

Ingen ordning for å redde låtskrivere og komponister

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

 

Rettighetsforvalter Tono utbetalte torsdag en rekordhøy sum til norske musikkforvaltere: 115,5 millioner kroner ble utbetalt til organisasjonens medlemmer.

Men Tonos utbetalinger reflekterer fjorårets suksess i norsk konsertvirksomhet. 2019 var et rekordår for konsert-Norge: 100 millioner kroner gikk til Tono som følge av konsertvirksomhet i fjor.

Nå vanker en dyster virkelighet til neste år, når tapene fra koronakrisen vil vise seg i Tono-utbetalingene. Siden 12. mars i år har Tono sett tap på flere titalls millioner kroner, først og fremst som følge av avlyste konserter.

– Alle pengene vi utbetaler til våre medlemmer, kommer fra markedet som betaler for å bruke musikken vi forvalter, forklarer kommunikasjonssjef Willy Martinsen i Tono.

Ingen kompensasjonsordning som treffer opphavere

Når konserter avlyses, vil også summen til opphavere for bruk av musikken, gå tapt.

Willy Martinsen er kommunikasjonsrådgiver i Tono. Foto: Tono

– Tono-inntektene er blant de mest grunnleggende inntektene til komponister, låtskrivere, sangtekstforfattere og deres musikkforlag. Og de vil bli rammet hardt når vi neste høst skal avregne Tono-inntekter fra konsertåret 2020, fortsetter Martinsen.

Det finnes nemlig ingen kompensasjonsordning som inkluderer opphavere.

I Kulturdepartementets kompensasjonsordning som ligger under Kulturrådet og dekker tap av inntekter til konsertarrangører og underleverandører, står det svart på hvitt: Rettighetshavere kan ikke søke.

– Det står at artister kan søke, men ikke rettighetshavere. Det er jo ikke slik at Tonos medlemmer nødvendigvis er artister, men de er uten unntak rettighetshavere. Popartister skriver gjerne sanger sammen med låtskrivere og produsenter som aldri står på scenen, men bare artistene får kompensasjon for avlyste konserter, sier Martinsen.

– Samtidskomponistene våre står jo også veldig sjeldent på en scene, men vil like fullt rammes av lavere TONO-utbetalinger på grunn av avlyste konserter, legger han til.

Faller utenfor

Foreløpig har ikke Tono sett tegn fra regjeringen som tilsier at en kompensasjonsordning for rettighetshavere er på vei.

– Vi har jo stusset over dette, naturligvis. For oss er det en selvfølge at å tenke at de som lager sangene som faktisk fremføres på konserter som underleverandører til det som skjer der, sier Martinsen.

Også i den nye proposisjonen – dokumentet med regjeringens forslag til statsbudsjett – står det at rettighetshavere i stor grad vil falle utenfor ordningene som er rettet mot arrangører.

Optimistisk til stimuleringsordningen

Martinsen ser likevel optimistisk på at regjeringen erkjenner at rettighetshavere faller utenfor ordningene. Også den nye stimuleringsordningen, som trer i kraft i oktober, inneholder oppløftende endringer for opphavere. Blant annet vil et «setetillegg» for arrangører føre til at rettighetshavere får sin bit av totaløkonomien.

– Etter hva vi erfarer kan arrangører nå få setetillegg. Da snakker vi om konkrete seter, og da er det naturlig at opphaverne får Tono-inntekter fra sin andel av denne totaløkonomien for arrangørene, både av solgte billetter og av det man får kompensert. Da vil man på en veldig organisk og naturlig måte sørge for at opphaverne får sin naturlige Tono-andel av konsertøkonomien, sier Martinsen.

Likevel løser det ikke situasjonen: Opphavere har allerede tapt enorme inntekter det siste halvåret.

– Vi har utført en undersøkelse blant våre medlemmer som viser at mange vurderer å finne seg noe annet å gjøre og er bekymret for avregningen som vil komme neste høst og muligheten til å drive med musikk i fremtiden, sier Martinsen.

Annonse
Annonse
Annonse