– Budsjett med tydelig profil

Da regjeringens forslag til Statsbudsjettet 2021 ble lagt frem onsdag, var situasjonen annerledes enn kulturdirektørene i fylkene hadde sett for seg bare måneder i forveien.

I den planlagte regionreformen skulle fylkeskommunene dele ut de fleste av kulturkronene. Etter at pandemien brøt ut, og en stadig større motstand vokste frem, valgte kulturminister Abid Raja å skrinlegge reformen. Den beslutningen er det delte meninger om rundt i fylkene.

KulturPlot har i forbindelse med Statsbudsjettet og fylkesbudsjettet kontaktet kulturdirektørene i fylkene.

– Positivt med få reduksjoner

Kulturdirektør i Oslo, Stein Slyngstad forteller at det til tross for en særdeles anstrengt kommuneøkonomi er positivt at kulturfeltet ikke har fått store reduksjoner.

– Vi åpnet det nye hovedbiblioteket til Deichman i år og åpner nytt Munchmuseum neste år, begge med solide driftsrammer. Samtidig øker rammen for kulturtilskudd med rundt 12 millioner kroner sammenlignet med 2020. Av disse er 9 millioner satt av til et nytt regionalt filmfond, som blant annet skal jobbe for å tiltrekke seg investorer til regionale filmprosjekter. Det mest gledelige er imidlertid den varslede satsingen på kulturskolen. Vi snakker om 5000 nye elevplasser i løpet av en fireårsperiode, det vil si en økning på over 50 prosent, sier Slyngstad.

– Er det nye tiltak som får støtte?

– Ja, i tillegg til det nye filmfondet er flere nye organisasjoner innstilt på driftstøtte for 2021, deriblant Oslo lysfestival, Jeunesse Musicales Norway, Panta rei danseteater og produksjonsfelleskapet Kroloftet, forteller han.

Kultur for barn og unge prioriteres

Ifølge Slyngstad har budsjettet en ganske tydelig profil. For det første prioriteres kunst og kultur for barn og unge – særlig på scenekunstfeltet. I budsjettforslaget ligger det inne en rekke økninger til scenekunstinstitusjoner som satser særlig på barn og unge, eksempelvis Tigerstadsteatret, Kloden, Oslo Nye Teater, Panta rei danseteater, Soul sessions med flere. For det andre har budsjettet en mangfoldsprofil, med økte tilskudd til blant andre Oslo Pride, Den mangfaldige scenen, Tekstlab og CAK – afrikansk kultursenter.

– Og produksjonslokaler har blitt prioritert. Flere av disse prioriteringene kan også leses som oppfølginger av langsiktige planer og strategier på kulturfeltet i Oslo kommune, blant andre kunstplanen, strategi for scenekunst for barn og unge og filmstrategien.

Noen har også fått redusert bevilgning. Det er foreslått en del mindre reduksjoner av driftstilskuddene.

– Det feltet som kanskje vil bli rammet hardest, dersom byrådets budsjettforslag skulle bli vedtatt, er kunstmusikken. Her er det foreslått relativt store kutt i tilskuddene til Ultima og Oslo Sinfonietta / Cikada samt mindre kutt i tilskuddene til Oslo kirkemusikkfestival og Oslo kammermusikkfestival, utdyper han.

– Er fylkesbudsjettet for kultur basert på at bevilgningene til kulturtiltak i statsbudsjettet ligger på samme nivå som i dag?

– Ja, finansieringen av kulturlivet i Oslo er i stor grad et spleiselag mellom stat og kommune, hvor det er en gjensidig forventning om at partene tar sin del av ansvaret. Samtidig har både stat og kommune frihet til å gjøre sine prioriteringer.

Av kulturtiltak i fylket hvor man har bedt om økt støtte fra staten trekker blant annet Slyngstad frem finansieringsansvaret for Munchmuseet.

– I forbindelse med regionreformen spilte Oslo kommune inn at staten burde ta sin del av finansieringsansvaret for Munchmuseet, Oslo Nye Teater, Vigelandmuseet og Popsenteret som per i dag ikke har statlig støtte.

Til tross for at det herjer en pandemi har kulturbudsjettet blitt skjermet. Men hvordan har koronakrisen påvirket neste års kulturbudsjett?

– Som nevnt har kulturbudsjettet blitt skjermet for de store budsjettkuttene for 2021. Samtidig er det et svært begrenset rom for nye satsinger i budsjettet.

– Anser du regionreformen for kultursektoren for å være død og begravet?

– Ja.