Annonse
Ingen løfter om øremerkede penger fra kulturminister Trine Skei Grande under mandagens kulturpolitiske toppmøte om regionreformen.    Foto: Arne Kongsnes
Regionreformen

Vurderer øremerking av kulturmidler

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

 

– Vi tar med oss ideen om øremerking av midler. Vi åpner for øremerke midler for å trygge institusjoner og fylker i noen år for å sikre overgangen, sier kulturministeren.

Statsråden er nøye med å understreke at dette spørsmålet ikke er konkludert, men et innspill som skal vurderes.

Jeg synes det er artigst når vi er litt uenige, det blir litt mer rock’n roll

LES MER | KS: – Fortsatt mye uavklart for kulturfeltet

Mandag formiddag trommet hun sammen til kulturpolitisk toppmøte med regionreformen som tema på KS sitt konferansesenter i Oslo. Der stilte fylkeskommunene med politisk ledelse og byråkrater. Deler av Stortingets kulturkomite, sentrale kulturinstitusjoner som Norsk Kulturråd og Kulturtanken og naturlignok Kulturdepartementets sentrale byråkrater var også på plass.

FØLG DEBATTEN | Regionreformen i meningsspalten «Synspunkt»

Kampen om pengene

1. januar 2021 overføres en rekke kulturoppgaver og tilskuddsordninger fra staten til de da elleve fylkeskommunene. Det er en stund til, men det politiske slaget står denne høsten og fram til Stortinget skal behandle kommuneøkonomiproposisjon i juni 2020.

Kulturministeren kan først og fremst glede seg over stor oppslutning om reforminnholdet. Fylkeskommunene sier et klart ja til mer ansvar og nye oppgaver.

LES MER | Nye Vestland: - Bra med flere som heier på kulturen

Like klar er den felles bekymringen ute i fylkeskommunene: Oppgavene må følges opp med penger og administrative ressurser.

Opprinnelig var dette to av målene som berørte økonomien, og som har vært – og er – heftig diskutert siden prosessen startet for alvor på Gardermoen i mai i år:

  • «Statlige tilskuddsmidler til tiltak og arrangement som har sterk lokal og regional forankring, og som ikke har en etablert posisjon på nasjonalt nivå overføres i sin helhet.»

  • «Delt finansiering mellom stat og region for et nasjonalt nettverk av profesjonelle musikk- og scenekunstinstitusjoner med minst én institusjon i hvert fylke, i tillegg til museene i det nasjonale museumsnettverket. Den regionale prosentdelen skal normalt utgjøre hoveddelen av tilskuddet.»

– Dette skal være en reell prosess, derfor har vi også gjort justeringer underveis, forklarer Grande.

To eksempler:

  • Spørsmålet om hvordan de regionale kompetansesentrene for dans skal finansieres er foreløpig tatt ut av oppgaveoverføringen, begrunnelsen er at feltet er ungt og at aktørene trenger mer tid for å lande en god modell.

  • Det samme gjelder regionale filmsentre, her spriker meningene så mye mellom regionene at disse er tatt ut av oppgaveoverføringen.

Uansett: Det første året – 2021 – beskriver kulturministeren som et «nullsumspill». Fra 2022 står både staten og fylkeskommunene fritt til å endre sine prioriteringer.

Delte meninger

Hva skjer fra 2022 når både stortings- og fylkespolitikerne kan prioritere fritt? Her er bekymringen at kulturmidlene prioriteres til asfalt og videregående skoler i allerede trange fylkeskommunale budsjetter.

Fylkespolitikerne ønsker seg likebehandling av samme typer institusjoner og aktører på kulturfeltet, uavhengig av hvor i landet de ligger – og opprydding i forskjellsbehandling både nasjonalt og regionalt.

Vanskeligere er det når det kommer til øremerking av midler. Der spriker meningene:

May Brit Lagesen (Ap) leder hovedutvalget for kultur i Trøndelag:

– Vi er ikke for øremerking. Vi har sagt oss i stand til å overta oppgavene, så da er vi det. Hvis vi krever øremerking, er vi da i stand til å overta oppgavene, spør hun.

Kirsti Saxi (SV) er fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse i Nordland, fylkeskommunene som skal kutte hele 489 millioner kroner i budsjettet.

– Det kan bety store nedtrekk i kulturbudsjettet, derfor ønsker vi øremerking i en periode, sier hun.

Geir Ove Bakken er hovedutvalgsleder for kultur i dagens Finnmark fylkeskommune, som fra nyttår blir Troms og Finnmark.

– Vi vil har øremerking i starten, sier han og la at han ikke ville bli pålagt «effektiviseringsgevinster» med klar adresse til regjeringens avbyråkratiserings – og effektiviseringsreform (ABE).

Advarsel til motstanderne

Statsråden benyttet også sjansen til å gi en advarsel til Viken og Troms og Finnmark, som begge politisk krever at regionformeren reverseres og at de nye fylkene splittes opp igjen.

– Her må vi rigge oss for å kunne trekke tilbake delegeringer. Det er klart at Viken kan få til mer enn Østfold kan, sier Skei Grande.

Camilla Eidsvold (SV) er fylkesråd for kultur i Viken fylkeskommune med 1,2 millioner innbyggere fra 1. januar 2020.  Foto: Arne Kongsnes
Camilla Eidsvold (SV) er fylkesråd for kultur i Viken fylkeskommune med 1,2 millioner innbyggere fra 1. januar 2020.  Foto: Arne Kongsnes

Den formuleringen likte Camilla Eidsvold (SV), fylkesråd for kultur i Viken, dårlig:

– Viken er «smultringen til Oslo». Jeg er ikke happy med at dere vil kontrollere oss, svarer hun statsråden.

Eidsvold minner også kulturministeren om at dagens Østfold er større på kulturfronten enn Møre og Romsdal, fylkeskommunen som har fått leve videre uten sammenslåing.

LES MER | Nye Agder satser på kunstnerne

Makt, ikke administrasjon

Oslos kulturbyråd Rina Mariann Hansen er en av mange fylkespolitikere som er opptatt av hva som følger med av penger og ressurser når oppgaver skal overføres.

– Mer tilskuddsforvaltning er også mer jobb, sier hun.

Kulturministeren svarer på sin side at dette er en «maktreform, ikke en administrasjonsreform».

– Takk for alle innspill, dialogen må fortsette. Jeg synes det er artigst når vi er litt uenige, det blir litt mer rock ’n roll. Jeg tror det er en stor styrke at det er forskjell på satsingene dere gjør.

Veien videre

Full sal med fylkespolitikerne i spissen under dialogmøtet med statsråden mandag. Foto: Arne Kongsnes
Full sal med fylkespolitikerne i spissen under dialogmøtet med statsråden mandag. Foto: Arne Kongsnes

Avdelingsdirektør Øystein Strand i Kulturdepartementet har ifølge Skei Grande fått kallenavnet «Land og Strand» på grunn av reiseaktiviteten. Han er byråkraten som holder i regionreformens kulturtråder.

Dialogen med fem fylkeskommuner er ferdig, de seks siste skal fullføres innen 10. desember.

I løpet av januar 2020 skal det være oppnådd enighet mellom departementet og hver enkelt fylkeskommune om ny oppgavefordeling.

I april fremmes forslag til ny kulturlov for Stortinget, med virkningstidspunkt 1. januar 2021, altså samtidig med oppgaveoverføringene.

I mai legges kommuneproposisjonen fram for Stortinget, der den oppnådde enigheten om oppgaveoverføringer på kulturfeltet inngår.

LES MER | Nye Troms og Finnmark: Kultursjefen som må fly til jobben

 

 

 

 

Annonse
Annonse
Annonse