– Dag Solstad på en scene er en litterær produksjon. Uten en god litterær produksjon står forfattere i stor fare for å ikke få jobber igjen, sier Ingvild C. Herzog, daglig leder i Norsk Forfattersentrum.

Foto

Fredrik Sandberg / NTB scanpix

Potten er tom

Norsk Forfattersentrum i pengekrise

Publisert: 11. november 2019 kl 10.33
Oppdatert: 12. november 2019 kl 09.12

– Det er fryktelig vanskelig og frustrerende å se at vi kunne gjort enda mer og strukket oss enda lengre, men at vi nå har strukket oss for langt allerede. Det går så bra, vi gjør akkurat det som er den politiske bestillingen. Vi har fulgt opp på alle måter: Vi leverer til Frankfurt og bokår, kulturhus og biblioteker, for å nevne noe, sier daglig leder Ingvild Christine Herzog i Norsk Forfattersentrum.

Etterspørselen etter litterære produksjoner øker, og det er et uttalt mål fra staten at det skal satses på litteratur. Det har bokmessen i Frankfurt vært et symbol på.

– Vi må sørge for å skape nye, litterære produksjoner. Dag Solstad på en scene er en litterær produksjon. Det er planlagt, det er gjennomtenkt. Det er ekstremt sjeldent forfattere går opp på en scene og snakker uten å ha tenkt et ord. Uten en god produksjon, står forfattere i stor fare for ikke å få jobber igjen. Derfor er det så utrolig viktig, sier Herzog.

Norsk Forfattersentrum

  • Norsk Forfattersentrum formidler litteratur over hele landet, og 1.600 forfattere er medlemmer. Organisasjonen ble stiftet i 1968, og har flere regionale kontorer og setter søkelys på temaer som forfatterøkonomi. Hovedkontoret ligger i Litteraturhuset i Oslo. Til sammen har Norsk Forfattersentrum 17 ansatte.

  • Organisasjonen formidler blant annet forfattere til opplesninger, bokbad, foredrag, skrivekurs og skolebesøk. Viktige oppdragsgivere er bibliotek, skoler, offentlige institusjoner, bokbransjen, organisasjoner og næringslivet.

  • Gjennom Norsk Forfattersentrum kan man søke om midler til litterære produksjoner. I tillegg fungerer organisasjonen som en garantist mellom oppdragsgivere og forfattere ved å forskuddsbetale forfattere og fakturere oppdragsgiver i etterkant.

Realnedgang siden 2013

Siden 2013 har Norsk Forfattersentrum sett en årlig realnedgang i statlig støtte. I en høring i Kulturdepartementet 21. oktober etterlyste organisasjonen 5,2 millioner kroner til å styrke administrasjonen, oppgradere systemer, produksjonsmidler og tiltak for kompetanseheving av egne medlemmer.

I fjor måtte organisasjonen varsle om alvorlig ressursmangel, og stort press på de ansatte. Likevel ruller det bare inn flere og flere bestillinger, mange av dem fra Kulturhus og biblioteker rundt om i landet. Siden 2013 har organisasjonen fått 1.198 flere oppdrag, til sammen 8.981.

Foto

Norsk Forfattersentrum ser seg nødt til å kutte alle produksjonsmidlene neste år. (Foto: Nina Ruud)

– Vi strekker oss i alle retninger for å kunne yte det vi skal.

– Det har vokst frem et marked og et ønske om økte forfatterbesøk. Den kulturelle skolesekken (DKS) er et eksempel. DKS er en voldsomt viktig oppdragsgiver for norske forfattere. Det kommer også mange bestillinger fra kulturhus og biblioteker. Arrangementene blir bedre og bedre, og når det gjelder å sørge for god kvalitet, tror jeg man kan si at vi har vært en veldig viktig bidragsyter. Så høy kvalitet at folk helt tydelig har lyst på mer, sier Herzog.

Null kroner igjen 

Herzog forteller at produksjonene som allerede har fått støtte vil bli gjennomført også neste år. Det vil imidlertid ikke være mulig for organisasjonen å gi støtte til nye produksjoner fra 1. januar. I år har organisasjonen vært i stand til å lyse ut 350.000 kroner til produksjoner av litterært innhold, men neste år vil det ikke være en eneste krone igjen i potten.

«Dette kuttet vil dramatisk redusere antallet nyutviklede litterære produksjoner og føre til en økt risiko for dårligere kvalitet blant annet på grunn av manglende mulighet for kvalitetskontroll og testing. Videre bekymrer vi oss for at dette vil medføre en nedgang i omfanget tilbudet på litteratur i DKS. At færre elever skal få oppleve litteratur. Vi hadde, (med noe ekstern støtte), nesten 850000 kroner til litterære produksjoner i 2018. I 2020 blir altså tallet 0», heter det i høringsnotatet.

Under et årsmøte i april vedtok medlemmene i Norsk Forfattersentrum å gi 1 prosent av sitt totale honorar til administrasjonskostnader. Herzog understreker at det hjelper, men at det er problematisk at dette går fra forfatternes honorar, som hun mener er lavt allerede. Gapet mellom bestillinger og inntekter er for stort. Hun understreker også at det er trist at kostnadene må dekkes av forfatternes allerede lave inntekt.

Forfattere lever under stadig dårligere kår – medianinntekten deres har gått ned med 40.000 kroner siden 2006. Median er ikke det samme som gjennomsnitt, men blir ofte regnet som mer representativt for hva folk faktisk tjener. Medianen er det som ligger i midten av høyeste og laveste inntekt.


I fjor omsatte Norsk Forfattersentrum for 52 millioner, hvorav rundt 33 millioner var rene honorarer – penger som sklir rett gjennom organisasjonen og ut til forfatterne. At produksjonsmidlene nå tømmes, ser Herzog på med stor bekymring.

Kritisk for Den kulturelle skolesekken

Kuttet er spesielt problematisk for Den kulturelle skolesekken (DKS), mener hun. Norsk Forfattersentrum er nemlig den eneste instansen i Norge hvor hvem som helst kan søke om midler til utvikling av litterære produksjoner.

– Den kulturelle skolesekken er det aller viktigste. Barn og unge er ekstremt viktige lesere. Har du servert dårlig innhold til dem, har du lagt egget ditt for alltid. De unge menneskene skal bli samfunnet vårt, og det er en kjempeoppgave å sørge for at formidlingen til dem er god.

Herzog legger til at de tidligere har testet innhold for skoleklasser som har gitt tilbakemeldinger for videre arbeid med produksjonen – det vil det ikke bli mer av nå.

– Situasjonen er forferdelig fortvilende. Hvis ikke det blir gitt produksjonsmidler til oss, bør det i alle fall gis til noen. Det bør ligge produksjonsmidler et eller annet sted – det er en katastrofe at det ikke gjør det.

Har økt støtten med 31 prosent

Statssekretær Jan-Christian Kolstø (V) i Kulturdepartementet viser til at regjeringen har økt midlene til Norsk Forfattersentrum med 31 prosent siden de tok over i regjering: fra 12,6 millioner kroner til 16,6 millioner kroner.

Foto

Regjeringen har økt støtten til Norsk Forfattersentrum med 31 prosent, påpeker statssekretær Jan Christian Kolstø (V). (Foto: Regjeringen)

– Dette er betydelig høyere enn indeksøkningen for samme periode. Norsk Forfattersentrum er ett av mange gode formål vi støtter over kulturbudsjettet, men vi må nesten forutsette at de som mottar tilskudd tilpasser driften og aktiviteten til de økonomiske rammene de har til disposisjon, sier han.

Kolstø understreker at regjeringen vil fortsette satsningen på Den kulturelle skolesekken, men at Kulturdepartmentet skal se nærmere på hvem som skal stå for produksjonen når Stortingsmeldingen om barne- og ungdomskultur som legges frem høsten 2020.

– Den kulturelle skolesekken er det viktigste virkemidlet vi har for formidling av kunst til alle barn og unge i skolen. Denne ordningen er et spleiselag mellom kommuner, fylkeskommuner og staten. Stortingsmeldingen om barne- og ungdomskultur, som vil komme i løpet av 2020, vil ha som fokus å heve statusen og kvaliteten på kunst og kultur som skapes for og formidles til barn og unge. I meldingen vil vi se nærmere på DKS, blant annet på hvem som skal ha ansvaret for å støtte produksjoner utviklet for DKS, sier Kolstø.

Lite å hente fra næringslivet

Bare 1,5 av de 50 millionene som gikk til bokmessen til Frankfurt, kom fra næringslivet. 1,3 av de 1,5 millionene kom ene og alene fra Thon Hotels.

Leder Kristin Ørmen Johnsen (H) i Stortingets kulturkomite ønsker at aktører som Telenor og Statkraft støtter opp om kunst og kultur. Telenors svar er at å satse på arrangementer som bokmessen i Frankfurt sannsynligvis ikke ville passet inn i deres sponsorstrategi som omfatter kultur, idrett og samfunnsorienterte formål.

– Er det et alternativ å satse på midler fra næringslivet?

– Det er klart det finnes prosjekter som kan støttes av næringslivet. Vi søker og får støtte fra private aktører også, men i det store og det hele må disse pengene komme fra det offentlige, sier Herzog.

– Vi følger jo den politiske bestillingen og bidrar til at forfatterne kan leve av å skrive. Vi ser verdien og viktigheten av det, og da må egentlig også staten putte penger der munnen er.