Annonse
I forslaget til statsbudsjettet som ble lagt frem mandag denne uken, fikk Nasjonalmuseet en god del av pengekaka. Det hjelper lite når det ikke satses på dem som skal skape kunsten, mener styrelederen i Norsk Kunsthåndverk.
I forslaget til statsbudsjettet som ble lagt frem mandag denne uken, fikk Nasjonalmuseet en god del av pengekaka. Det hjelper lite når det ikke satses på dem som skal skape kunsten, mener styrelederen i Norsk Kunsthåndverk. Foto: Heiko Junge | NTB scanpix
Arbeidsliv innen kunst og kultur

Løsarbeid, underbetaling og usikker pensjon

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

På oppdrag fra LO har Fafo sett på organisering innen kunst og kulturfeltet og lanserte i dag rapporten «Kunst og kultur – organisasjoner i endring?».

Et av hovedinntrykkene er at bransjen preges av utøvere med løs tilknytning til arbeidslivet.

Flertallet av arbeidere i kunst- og kulturbransjen er selvstendig næringsdrivende. Kun 17 prosent er fast ansatt. Samtidig er selvstendig næringsdrivende innen kunst- og kultur den eneste gruppen som tjener mindre enn fast ansatte i egen bransje.

I de aller fleste andre bransjer ligger lønnsnivået for selvstendig næringsdrivende litt over fast ansatte. For kunstnere er tallet snudd på hodet – fast ansatte tjener mest, selvstendig næringsdrivende minst.

Må få betalt for utstillinger

Det handler blant annet om forskjellige tariffavtaler innenfor kunstfeltet som dekker de faste og midlertidig ansatte kunstnerne. Frilansere og selvstendig næringsdrivende er på sin side ofte dekket av rammeavtaler om minstesatser, eller rådgivende satser.

– Konkurranseloven hindrer oss i å operere med faste satser og vi vil heller ikke operere med minstesatser fordi en minstesats veldig lett har en tendens til å bli en makssats, sier Hanne Øverland, styreleder i Norske Kunsthåndverkere.

Foreningen har rundt 900 medlemmer hvor mer eller mindre alle er selvstendig næringsdrivende.

Hanne Øverland, styreleder i Norsk Kunsthåndverkere. (Foto: Kristin Klette / Norsk Kunsthåndverkere)

Kunsten nevnt, kunstnerne glemt

I dag er det slik at mange utstillingssteder tar 40 prosent av omsetningen til kunsten som blir solgt. Problemet er at kunstnerene aldri er garantert salg. Øverland forteller at Norske Kunsthåndverkere er i forhandlinger med staten om å styrke vederlagsordningen for kunstnere.

Øverland kom med krass kritikk da det nye forslaget til statsbudsjett ble lagt frem på mandag. Til tross for en økning på 850 millioner, hevder hun at forslaget viser at kunsten er nevnt, men kunstnerne glemt. K

Kultursatsninger på store institusjoner som Nasjonalmuseet og Nasjonalbiblioteket ikke er mye verdt når innholdsprodusentene – altså kunstnerne – ikke ser snurten av økning i egen økonomi, mener Øverland.

Minstesats har en tendens til å bli en makssats

– Vi jobber for en stor reform av kunstnerøkonomien, men det innebærer at kunstnere må få honorering når de stiller ut, sier hun.

Lavere vekst for kreativ næring

Kreativ næring har sett en lavere vekst i verdiskapning enn resten av arbeidslivet de siste årene. I perioden 2008 til 2014, var veksten i verdiskapning for kreativ næring på 15 prosent.

Fastlandsøkonomien har til sammenligning hatt en økning på 38 prosent i samme periode.

Under rapportfremleggelsen kom det frem at flere av organisasjonene opplever at oppdragsgivere oftere enn før insisterer på at oppdrag skal faktureres som selvstendig næringsdrivende. Det er i tråd med at enkeltpersonforetak også har stått for den største veksten i verdiskapning i perioden 2008 til 2014.

Mer arbeid, mindre betalt

Mer arbeid blir dessuten inkludert i arbeidskontrakter for kortere perioder med stadig lavere honorarer, påpekte flere av representantene fra arbeidstakerorganisasjonene som representerer kunst- og kulturbransjen som var til stede.

Organisasjonene bruker derfor mye tid på å veilede medlemmene sine når det gjelder å sikre akseptable priser på salg av arbeid og sikre at folk har penger å leve for.

Fra venstre: Førtsesekretær i LO Julie Lødrup, forbundsleder i Creo Hans Ole Rian, forbundsleder i Norsk Skuespillerforbund Knut Alfsen og styreleder i Norske Kunsthåndverkere Hanne Øverland (Foto: KulturPlot)

– Mange av våre medlemmer er ufrivillig selvstendig næringsdrivende og vet ikke at de burde vært fast ansatte. Vi burde rydde opp i arbeidstakerbegrepet for å sikre økt trygghet for mange av de som jobber innenfor kunst og kulturfeltet, sier Hans Ole Rian som er Forbundsleder og representerer om lag 9.000 medlemmer i Creo – forbundet for kunst og kultur.

Organisert samarbeid

LO ønsker å ta større del i representasjonen av arbeidstakere i kunst- og kulturbransjen, og påpeker at rapporten skal hjelpe dem videre i arbeidet.

– LO er opptatt av dette feltet fordi de som er oppdragstakere er like avhengige av gode arbeidsrettigheter som det ordinære arbeidstakere er. Mange i dette feltet burde hatt fast ansettelse, samtidig som at det er viktig å jobbe for de innen dette feltet som nok aldri vil ha en fast ansettelse, for eksempel når det gjelder pensjonsrettigheter ved midlertidige ansettelser, sa Julie Lødrup, Førstesekretær, LO.

Julie Lødrup,  Førstesekretær i LO (Foto: LO).

Foodora-hjelp

LO kan dessuten bidra med tyngde og større politisk innflytelse når det gjelder å hjelpe de mindre organisasjonene å forhandle, påpeker Lødrup. Blant annet organiserer LO Selvstendig nyttige verktøy for selvstendige næringsdrivende. I tillegg til støtte når det trengs.

– Akkurat som at kunstnere stiller seg bak Foodoras syklister når de streiker, stiller Foodora-syklister seg bak kunstnere når de trenger støtte om åndsverksloven, sier hun.

Lødrup trekker frem pensjon fra første krone som en av de mest aktuelle rettighetene.

– Det er veldig mange kunstnere og kulturarbeidere som aldri får opptjent pensjon som de burde ha fått fra ansettelsene sine, fordi de er så kortvarige og de ender med å tjene lite fra det. Men hadde de fått det, så hadde det blitt mye i pensjon til slutt, sier Lødrup.

Annonse
Annonse
Annonse