Kulturtanken ber om mer makt og mer penger

Slikt kan det fort bli bråk av i Kultur-Norge.

Hvem skal bestemme over kulturtilbudet til barn og unge? Høsten 2020 kommer regjeringens barne- og ungdomskulturmelding, som Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet samarbeider om. Arbeidet med innspillene pågår for fullt.

Kulturminister i spagaten

Fasitsvaret er altså et stykke unna, men kulturminister Trine Skei Grande må håndtere en skikkelig spagatutfordring: Region- og kommunereformen legger opp til desentralisering av en rekke kulturoppgaver, mens Kulturtanken – Kulturdepartementets «egen etat for kunst og kultur til barn og unge i skolen» – ber om et sterkere nasjonalt mandat på hele barne- og ungdomskulturfeltet.

Nasjonal koordinator

I sitt innspill til Kulturdepartementet skriver Kulturtanken:

«Kulturtanken foreslår derfor et nytt mandat som styrker arbeidet med å koordinere kunst- og kulturtilbudet for barn og unge på tvers av flere sektorer; et inkluderende kulturfelt som styrker kunst og kulturens rolle og betydning på områder som for eksempel fattigdomsbekjempelse, frivillighet, mangfold, forebyggende virksomhet, helsefremmende tiltak, klima, bærekraft eller livsmestring. DKS vil fortsatt være en viktig del av barn og unges tilgang til kunst og kultur, med vekt på opplevelse, ytring og dannelse, på samme måte som kulturskolen vil være vesentlig som opplæringsarena».

Her er Kulturtankens innspill til nytt mandat:

• Særskilt ansvar for DKS-ordningen

• Bidra til at barn og unge skal inkluderes i kunst og kulturlivet, og høres i saker som angår dem

• Legge til rette for samarbeid og bedre koordinering mellom ulike forvaltningsnivå, etater og organisasjoner som arbeider med kunst og kultur for barn og unge

• Har sammen med Utdanningsdirektoratet, et spesielt ansvar for å koordinere arbeidet mellom sektorene kunst, kultur og skole

• Arbeide for å inkludere barn og unge fra utsatte grupper i kunst og kulturtilbud (mangfold, bærekraft, fattigdomsbekjempelse, folkehelse, m.m.)

• Drive utprøving og pilotering av digital kunst, kultur og formidling til barn og unge

• Ansvar for å bidra til kunnskapsutvikling om kunst og kultur for barn og unge

Uoversiktlig, fragmentert og ukoordinert

Direktør Lin Marie Holvik i Kulturtanken ønsker ikke å kommentere saken utover det skriftlige innspillet som er sendt departementet.

Der beskriver hun hovedutfordringene med dagens ansvarfordeling på barne- og ungdomskulturfeltet slik:

• Oppstykket og fragmentert.

• Manglende koordinering av tilskuddsordninger gjør det vanskelig å finansiere profesjonelle kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet

• Tilbudet og ressursfordelingen fremstår som uoversiktlig som følge av de mange ulike aktørene, forvaltningsorganene og sektorene som er involvert

Kulturtanken kommenterer også desentraliseringen: «Selv om regjeringsplattformen har som ett av sine mål at statlig detaljstyring og byråkrati må desentraliseres til lokalsamfunn og deres folkevalgte, er det legitime grunner til å opprettholde nasjonale ordninger på statlig nivå».

Direktør Holvik viser til at et overordnet mål i kulturpolitikken er «å få til en maktspredning der det politiske ansvaret er fordelt til det beste for kunst- og kulturfeltet ved at både stat, fylkeskommune og kommune arbeider i retning av nasjonale kulturpolitiske mål. Fylkeskommunene skal iverksette egen politikk, men også nasjonal politikk i en regional sammenheng.»

Hun mener DKS er et godt eksempel på nettopp dette.

Hundrevis av millioner

Kulturtanken finansieres over statsbudsjettet. Etaten har per oktober i år 37 årsverk fordelt på avdelingene Kunst, kultur og skole, Forskning og utvikling, Organisasjon og forvaltning og Kommunikasjon og samfunnskontakt.

Regjeringen har i år fordelt 805 millioner kroner fra spillemidlene fra Norsk Tipping til kulturformål. Den kulturelle skolesekken mottar 288 millioner av disse.

Ordningen er også et spleiselag med kommuner og fylkeskommuner, der det ifølge Kulturtanken «for hver tildelt krone fra staten ser ut til å utløse et tilsvarende beløp hos tilskuddsmottakerne».

Kulturtanken foreslår blant annet:

• Øke spillemiddeltildelingen til DKS

• Evaluere dagens fordeling av spillemidler med tanke på å styrke DKS-ordningen

Støttes av Norsk kulturforum

Kulturaktørens meninger om Kulturtanken er delte. Norsk Kulturforum (NOKU) støtter i sitt innspill Kulturtanken:

«Kulturtankens mandat bør undersøkes og vi anbefaler at man går tilbake til rapporten: «Det muliges kunst» (2014) og ser på mandatet som ble skissert der, med en nasjonal koordinator og samordner av barne- og ungdomskulturfeltet, som skal samordne og sikre utvikling og kvalitet i kommuner og fylkeskommuner, og realisere politiske føringer på både kultur- og utdanningsfeltet.»

Generalsekretær Hege Knarvik Sande mener forhistorien til dagens Kulturtanken er viktig. Ambisjonen var å samle en rekke aktører i et nasjonalt senter, der Rikskonsertene, DKS, kulturskolen, alle de kunstfaglige organisasjonene (SEILET i dag) og Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS) var med. Slik gikk det ikke.

– Rapportens ambisjoner var mye høyere enn hva resultat ble. En av konsekvensene er at Kulturtanken i dag ikke har et tilstrekkelig virkemiddelapparat, sier Sande.

NTO og Creo kritiske

Både NTO – Norsk teater- og orkesterforening og Creo – forbundet for kunst og kultur – har i innspillsrunden uttalt seg kritisk til deler av dagens virksomhet i Kulturtanken.

Her er Morten Gjelten, direktør i NTO:

– Den kulturelle skolesekken er til for elevene. Dette må alltid være det overordnede perspektivet i forvaltningen av ordningen, selv om vi vet at DKS også har stor betydning for mange kunstneres arbeidsvilkår.

I innspillet fra NTO er Gjelten blant annet kritisk «at DKS-ordningen, i kombinasjon med gratisprinsippet i skolen, fører til at det i langt mindre grad enn tidligere er mulig for institusjonene å selge forestillinger og konserter direkte til skolene utenom DKS».

Og: «Noen av de største utfordringene finner vi på teaterområdet, og er i stor grad knyttet til utakt i planleggingshorisonter, manglende vilje til å tilpasse prosedyrer til teatrenes produksjonssyklus og krav om at forestillingene skal vises i ferdig produsert format før de kan antas.»

Gjelten mener det må være «et mål at mest mulig midler kanaliseres direkte til elevenes kunstopplevelser, og at minst mulig går til administrasjon av ordningen.»

– NTO er kritisk til en så stor sentral administrasjon for en desentralisert ordning som Kulturtanken i dag representerer.

Creo – forbundet for kunst og kultur ledes av Hans Ole Rian, og har også levert sitt innspill til barne- og ungdomskulturmeldingen:

– Hvis kulturen skal bygges nedenfra slik kulturministeren og de fleste partier har i sine program, er det i lys av regionreformen underlig at DKS har endt opp med et topptungt byråkrati på bekostning av høyt aktivitetsnivå med gode turnéorganiseringer rundt om i landet, sier Rian.