Marianne Pedersen skal lede divisjon for kultur og levekår i den arealmessige gigantiske Troms og Finnmark fylkeskommune fra nyttår. 

 
Foto

Harald F. Hereide | Finnmark fylkeskommune

Regionreformen

Kultursjefen som må fly til jobben

Publisert: 23. oktober 2019 kl 12.50
Oppdatert: 18. september 2020 kl 15.19

I dag er 53-åringen kultur- og miljøsjef i Finnmark fylkeskommune. Hun bor og jobber i Vadsø. 1. januar er den nye fylkeskommunen en realitet. Pedersens divisjon skal ledes fra Tromsø, 797 kilometer unna, og raskeste bilvei går ifølge Google Maps via Finland og tar drøye ti timer.

– Jeg skal pendle til Tromsø med fly, men skal også ha kontor i Vadsø, forteller hun til Kulturplot.

Mange oppgaver

Pedersen har til sammen 18 års ledererfaring fra kulturfeltet.

Fra nyttår blir hun altså divisjonsdirektør for kultur og levekår, som inkluderer avdelingene 1) kultur 2) tannhelse og 3) plan, folkehelse og kulturminne.

– Det blir en mangfoldig enhet, men det er jeg vant med, og jeg ser frem til det sier hun.

Sammenslåing av Troms og Finnmark er for å si det pent friskt debattert. Politisk skal den styres av Arbeiderpartiet, SV og Sp fra 2020. Så sent som i forrige uke vedtok fylkestinget i Finnmark dette:

«Finnmark fylkesting registrerer at det er flertall for å oppheve tvangssammenslåinga i det nye fylkestinget i Troms og Finnmark og håper oppheving vil skje etter stortingsvalget 2021».

– Sammenslåingen har skapt stor engasjement i Finnmark og oppleves kanskje for noen som støy. Vi som jobber i administrasjonen iverksetter politiske vedtak. Vi klarer godt å skille mellom hva som kommer fram i mediene og hva som er realitetene for oss. Vi er profesjonelle og jobber hver dag med sammenslåing og de vanlige arbeidsoppgavene, sier Pedersen.

Pluss og minus

Fra hennes ståsted er det både åpenbare fordeler og ulemper med sammenslåingen:

  • Pluss: Høye faglige ambisjoner, flinke folk og mer kompetanse i form av større og bredere fagmiljøer

  • Minus: Geografien. Den nye fylket er i areal nesten en firedel av Norges areal. Avstanden fra Berlevåg til Harstad er 1.000 kilometer. Innbyggertallet i de 39 kommunene (1.1.2020) blir snaue 250.000, to av tre er bosatt i dagens Troms.

– Jeg ser fram til å møte nye kolleger, mange av dem kjenner vi allerede. Samtidig er geografien en stor utfordring. Selv om vi bruker digitale hjelpemidler som Skype, må vi også treffes fysisk av og til. Reisekostnadene blir enorme. Å fly internt i Nord-Norge er enormt dyrt, en billett til New York eller København er ofte billigere.

LES MER | Her kan du følge debatten om regionreformen

Venter på avklaringer

Vi må ta et større ansvar for blant annet regionale kulturinstitusjoner

I dag er fylkeskommunens oppgaver på kulturfeltet blant annet å være regional kulturminnemyndighet, forvalte spillemidler til idrettsanlegg og kulturbygg og å være bidragsytere og deleiere i kulturinstitusjoner som ikke er pålagte oppgaver fra staten.

Her er det mer i vente: 1. januar 2021, altså et år etter at sammenslåingen er et faktum. skal det overføres en rekke oppgaver fra staten til fylkeskommunene på kulturfeltet.

Hvilke avklares først når Stortinget har behandlet kommuneproposisjonen i juni 2020.

– Vi må ta et større ansvar for blant annet regionale kulturinstitusjoner som Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge og Hålogaland Teater. Det avgjørende blir jo om det følger med tilstrekkelig med midler til institusjonene og økt ressursbruk internt i fylkeskommunene. Det bør ikke være enda en oppgave som overføres til fylkeskommunene uten at vi får kompensert for økt ressursbruk. Eller enda verre at vi blir pålagt effektiviseringskrav som gjør at vi likevel må dekke kostnadene innenfor allerede sprengte budsjettrammer.

Oppgavefordelingen endres

Staten og fylkeskommunene skal sammen finne frem til gode løsninger for oppgavedeling og samarbeid. Arbeidet pågår for fullt blant annet gjennom innspillsmøter med alle berørte.

Tre områder peker seg ut:

  • Regional tilrettelegging for profesjonell kunstnerisk virksomhet.

  • Et utvidet ansvar for kulturoppgaver på regionalt nivå.

  • Et utvidet regionalt ansvar for profesjonelle kulturinstitusjoner med et nasjonalt mandat.

Marianne Pedersen roser Kulturdepartementet for prosessen så langt:

– Det er gjort et veldig skikkelig arbeid med å involvere oss gjennom systematisk dialog, og jeg er spesielt glad for at også Sametinget nå er involvert i denne dialogen.

4,5 milliarder kroner på flyttefot

Konklusjonen på hva som overføres kommer altså først til sommeren, blant annet basert på utredningen «Oppgave- og ansvarsfordelingen mellom forvaltningsområdene på kulturfeltet».

Hagen-utvalget har tidligere foreslått overføring av tilskudd og virkemidler innenfor kulturfeltet fra staten til fylkeskommunene på 4,5 milliarder kroner. Hagen-utvalget mener kultur er ett av de politikkområdene der fylkeskommunene bør ha oppgaver og handlingsrom til å bygge opp en sterk og tydelig regional politikk.

Her er noen av områdene det er ventet endringer på:

  • Prosjektmidler og driftsstøtte til institusjoner og arrangementer av lokal eller regional karakter som i dag ligger til Norsk Kulturråd.

  • Samtlige institusjoner innenfor kap. 323 Musikk og scenekunst, post 60 Landsdelsmusikerne i Nord-Norge, post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner og post 73 Region- og distriktsopera som i dag ligger til Kulturdepartementet.

  • Fra post 70 under samme kapittel foreslås overført Den Nationale Scene og Bergen Filharmoniske Orkester.

  • Flertallet av museer som finansieres over kap. 328 Museum og visuell kunst, post 70 Det nasjonale museumsnettverket.

  • Forvaltning av spillemidler til kulturbygg, Den kulturelle skolesekken, Musikkutstyrsordningen, Ordningen for innkjøp av musikkinstrumenter,

  • Aktivitetsmidler for kor, Krafttak for sang og Ordningen for historiske spill som i dag ligger til KUD.

  • Spillemidlene til idrettsanlegg i kommunene foreslås fordelt direkte til fylkeskommunene, uten forutgående behandling i KUD.