Annonse
Linda Sætra er kultursjef i Arendal kommune, som sammen med Vadsø er pilotkommune for fritidskortet.
Linda Sætra er kultursjef i Arendal kommune, som sammen med Vadsø er pilotkommune for fritidskortet.  

God start for fritidskortet i pilotkommunen Arendal

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

 

Artikkelen er publisert i samarbeid med Norsk kulturforum og NOKU-bloggen.

Regjeringen innførte i 2019 en prøveordning for fritidskort for barn og unge. Målet med ordningen er at den på sikt skal bli landsdekkende og være et tilbud til alle barn og unge mellom 6 og 18 år.

Arendal og Vadsø kommune ble valgt ut til være pilotkommuner for den nye ordningen. Norsk kulturforum har intervjuet kultursjef Linda Sætra i Arendal kommune, for å høre hvordan de synes ordningen fungerer etter knappe to måneders drift.

Oppstart i oktober

– I Arendal ble ordningen startet opp i oktober 2019, og siden fritidskortet derfor ble lansert etter påmeldingsstart på de fleste aktiviteter, har det i prinsipp fungert som en refusjonsordning, sier Sætra.

Foresatte, eller i noen tilfeller ungdom, har søkt om tilbakebetaling innenfor grensen på 1.000 kroner, og informasjon om fritidskortet har blitt formidlet via kommunens kanaler, via organisasjoner og foreninger og lag. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i stor grad latt kommunene selv få utarbeide løsningen med fritidskort, så lenge de følger retningslinjene som er gitt.

Målgruppen velger selv ut hvilke aktiviteter som skal inkluderes i ordningen. Elevrådene og lag og foreninger har kommet med innspill, og både frivilligheten og kommersielle aktører er med i ordningen.

Inkluderer treningsstudio

Kriteriene er at aktiviteten er organisert, jevnlig – minst ti ganger i halvåret, og at den gir mulighet til tilhørighet over tid. Arendal kommune har også lagt opp til at kortet kan dekke treningsstudio – i hvert fall prøves dette ut nå i starten.

I Arendal er det omtrent 7.200 barn og unge i målgruppen til ordningen med fritidskort, og antallet refusjoner til nå er på omtrent 3500. Bare i turnforeningen har i overkant av 250 av 700 medlemmer fått innvilget refusjon. Andelen er allerede høy, omtrent halvparten av alle som er innenfor målgruppen, har søkt om og fått innvilget refusjonen.

Ny løsning i februar

Kommunen tar sikte på å ha lansert en ny teknisk løsning for fritidskortet i løpet av februar 2020, der man kan velge aktivitet på nett, og at pengene følger automatisk søkeren når kontingenten skal betales (så ingen trenger å legge ut). Dermed vil det være enklere å benytte seg av fritidskortordningen. Målet er å inkludere så mange som mulig, og Sætra peker på noen viktige mål i tiden fremover.

– Et av målene er at fritidskortordningen skal være et verktøy som fører til økt deltakelse og økt inkludering for barn og unge. Det er en fare for at ordninger kun er forsterkende: Gjennom formidling via organisasjoner og lag når man jo bare dem som allerede deltar – vi ønsker å nå dem som ikke er med i fritidsaktiviteter. For å oppnå dette, må vi blant annet utarbeide gode og enkle tekniske løsninger og få spredt informasjon på en effektiv måte, sier Sætra.

Kommunen ønsker også å få skolene på banen i større grad.

– Vi har blant annet oppfordret lærere til å spørre elevene om hva de driver med på fritiden. Da er det mulig vi når også flere av dem som ikke deltar i aktiviteter», sier Sætra.

Videre påpeker hun at forskningen som Bufdir vil bidra med som følge av pilotprosjektet, vil by på statistikk og tall som blir vesentlige når man skal utarbeide en nasjonal løsning. Forskningen vil også kunne si hva slags virkning fritidskortet har hatt i å oppnå økt deltakelse på tvers av sosiale og kulturelle skiller.

Utveksler erfaringer

Vardø kommune er også pilotkommune, men har et mye mindre omfang enn Arendal i målgruppe. I tillegg er det andre strukturer i Vardø kommune.

– Vi snakker sammen og utveksler erfaringer. Som pilotkommune går man opp veien i prosessen. Det er viktig å huske at et fritidskort ikke løser alle problemer med inkludering, og at man må bruke andre virkemidler, men det er det godt steg i prosessen, sier Sætra.

Det er interessant at rundt halvparten av målgruppen i Arendal har søkt om og fått innvilget refusjon over ordningen. Norsk kulturforum er spente på fortsettelsen, og ser frem til å få mer informasjon både fra Bufdir og fra begge pilotkommunene.

Annonse
Annonse
Annonse