Kulturpolitikk
– Elevene og kunstnerne viktigst
Norske Billedkunstnere (NBK) er mest opptatt av hvilke føringer og mål Kulturtanken og Den kulturelle skolesekken skal jobbe etter.
– Om Kulturtanken skal lykkes må de vise at de klarer å svare på de opprinnelige målene, nemlig å styrke de ulike kunstuttrykkene og redusere byråkratiet. Da må fokuset være på elevene og kunstnerne, sier styreleder Ruben Steinum i NBK til Kulturplot.
NBK er fagorganisasjonen for profesjonelle billedkunstnere i Norge, og representerer 20 grunnorganisasjoner og 3.000 kunstnere fra det visuelle feltet.
Tidligere denne uka omtalte KulturPlot Kulturtankens innspill til regjeringens barne- og ungdomskulturmelding, som er varslet høsten 2020.
Skolen størst på kunst
Steinum i NBK mener Kulturtanken kan til å gi skolen bidra til å gi kunsten en sentral plass i skolen.
– Skolen er vår største kunstinstitusjon, og at kunsten skal ha en sentral plass i skolen er for NBK selvsagt, sier han.
Paradoks
Steinum mener kunstnerne og kulturfeltet i flere år har vært utsatt for en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE), stadige beskjeder om at kulturbudsjettet er under press, og en mulig fragmenterende regionsreform.
– Etableringen av Kulturtanken kan med dette bakteppe derfor fremstå som et paradoks, men det er for tidlig å si om Kulturtanken har lyktes eller om det var et feilskjær.
For NBK er egentlig ikke spørsmålet om vi Kulturtanken trengs, men hvilke føringer og mål instansen skal jobbe etter.
– Her har de fortsatt en vei å gå. Det er positive signaler i mål om å styrke produksjonsmiljøer og stimulere utviklingen av ambisiøse utviklingsprosjekter. På samme tid blander Kulturtanken kortene når de ønsker å se på innretningen av Kulturfondet, sier styreleder Ruben Steinum i NBK.