– Det er ikke et ord jeg lenger har tenkt til å bruke

Tidligere landslagspiller i håndball, Kjersti Grini, satte ufrivillig i gang en debatt om bruken av N-ordet, da hun selv benyttet det under Farmen Kjendis på TV2.

Andre deltakere reagerte kraftig, da Grini brukte ordet om en av gårdens kuer. Grini selv mente først at hun kunne bruke hvilke ord hun selv ville, så lenge hensikten var god. Etter hvert kom hun på andre tanker.

– Det gikk opp for meg at om man bruker det ordet i dag, så krenker man dem som har slåss for å bli kvitt den benevnelsen, og som ikke har valgt den selv. Saken ble enkel for meg, det er ikke et ord jeg lenger har tenkt til å bruke, sa Farmen kjendis-deltakeren Kjersti Grini til Dagbladet etter at hun uvitende aktiviserte en debatt som har pågått i av og på gjennom nærmere 50 år i Norge.

Ifølge Norsk Etymologisk Ordbok (2014) er «Neger» en person som tilhører eller opprinnelig kommer fra folkeslag med svart eller mørkebrun hudfarge som befolker Afrika sør for Sahara.

Ordet stammer ikke fra Niger men fra berbisk ghirnighereb (elvenes elv). På flere språk fikk ordet betydningen «svart slave» og dermed oppfattes det oftest det svært nedsettende, særlig hvis brukt av hvite personer, og må unngås. Spesielt den amerikanske varianten nigger er lite flatterende.

Ulik betydning

Imidlertid kunne ordet blant enkelte grupper svarte tidligere være synonymt med «menneske, en av oss». For eksempel: «De Gaulle har gitt oss en bedre verden. Han er en stor ”neger”». Ordet kan være positivt ladet i negro spirituals og den litterære bevegelsen négritude (Yann de Caprona «I am not your negro»).

Men allerede i 1982 kunne man lese i Kunnskapsforlagets leksikon at ordet var problematisk. Det er 40 år siden, det.

«I alminnelighet foretrekkes nå ofte betegnelsen afrikaner eller svart istedenfor neger som oppfattes som rasistisk og nedsettende» (Kunnskapsforlaget anno 1982).

I’m not your negro

Dette er tittelen på filmen som ble vist på filmfestivaler, som Kongsberg Jazzfestival, og kinoer i 2017. «De trengte oss til å plukke bomull, men nå vil de bli kvitt oss som de gjorde med indianerne», sier James Baldwin (1924-1987) i dokumentaren. Filmen er et kraftfullt essay over afroamerikaneres historiske virkelighet, og tematikken er stadig brennende aktuell.

Det handler om en nær fortid som kan virke så fjern at den er rystende. Her forsøkte James Baldwin å fortelle historien om USA gjennom tre berømte borgerrettighetsforkjemperne Medgar Evers, Malcolm X og Martin Luther King Jr.

Med hittil upubliserte tekster, tilgang på brev, arkivfotografier, film- og nyhetsklipp har regissør Raoul Peck, en tidligere New York taxi-sjåfør fra Haiti, formet filmen som også inneholder autentiske scener med politivold, reklame på den perfekte 50-tallsfamilien og klipp fra protestmarsjer som veksler mellom svart-hvitt og farger.

«Jeg ikke en nigger», sier han. «Jeg er en mann, men hvis du tror jeg er en nigger, betyr det at du trenger det ... Hvis jeg ikke er en nigger og du oppfant ham, må du finne ut hvorfor. Og fremtiden for landet er avhengig av det, om det er i stand til å stille det spørsmålet».

Debatten

En mannsalder etter den store borgerrettighetsmarsjen mot Washington DC, der Martin Luther King Jr. holdt sin berømte «I have a dream»-tale, dukker debatten opp jevnlig i sosiale medier og norske aviser. Den vekker følelser og engasjement.

King Jr. brukte selv ordet «negro».

Vennen James Baldwin synliggjør problemet når han sier «I am not your negro».

I Norge reiste den kjente tv-personligheten, artisten og journalisten Haddy N’jie, som deltok i gruppa Queendom, grunnlagt i 1999, land og strand rundt og utryddet N-ordet med forestillingen «Integrert som faen» (2005). Dermed kunne man tro debatten hadde fått et punktum, men slik gikk det ikke.

«Når jeg har blitt kalt «N-ordet» har min reaksjon alltid vært å skrike, gråte eller slagsmål. Men jeg er mye bedre på å skrive enn jeg er på å bruke knyttnevene, så jeg har fått mye juling opp gjennom årene», uttalte artisten Timbuktu, mannen bak «Det löser sej». Sist han ble kalt «N-ordet», var på åpen gate i Tønsberg etter at han hadde holdt konsert, fortalte han i «Skavlan».

I 2002 gikk professor i nordisk språkvitenskap, Finn-Erik Vinje (f. 1936), ut i media og uttalte:

«Det er tradisjon i Norge for at ordet neger ikke er diskriminerende».

Vigrid Leika fra Norsk Språkråd hevdet også at:

«Neger er et nøytralt ord på norsk».

Uttalelsene er helt på linje med hva mange eldre hevder i dag «Vi kaller dem i alle fall negre der jeg kommer fra», lyder det. Mange har forholdt seg til ordet negro eg. ’sort’ (lat. Niger) og har ikke kunnskap om konnotasjoner. Andre oppfatter kritikken som en innskrenkning av ytringsfriheten.

Hvem har definisjonsretten?

Enkelte afroamerikanere har valgt å benytte ordet «neger» i den offentlige debatten både i USA og i Norge. Flere organisasjoner innehar ordet «negro».

Vi har hørt det på NRK-programmet Migrapolis i Norge, der svarte har valgt å fylle ordet med stolt selvbevissthet og definert seg selv som «neger». Andre bruker ordet «melaninrik», et ord som langt fra er nytt, men som ikke har vært hørt så ofte offentlig i Norge.

Siden 80-tallet har debatten gjentatt seg, blusset opp, ulmet og dødd ut igjen.

«Derfor er jeg lykkelig i kveld, det er ingenting som bekymrer meg, jeg frykter ikke noe menneske. Mine øyne har sett herligheten i Herrens komme» (Martin Luther King Jr.).

«Jeg har vært på fjellets topp. Jeg har sett det lovede landet. Derfor er jeg lykkelig i kveld», sa Martin Luther King jr. i sin siste tale, en profeti om sin egen død. Få timer etter talen for de svarte renholdsarbeiderne i Memphis i Tennessee 3. april 1968, var han død, 39 år gammel.