I fryktens vold

Evolusjonen har utstyrt menneskehjernen med et repertoar av følelser. Dessverre er ikke evolusjonsprosessen opptatt av at vi skal ha det godt, bare at vi skal bringe genene våre videre. Derfor er følelsene noen ganger til glede og andre ganger til besvær. Ved å forstå hva det dreier seg om, er det mulig å bevege seg i retning av mer glede og mindre besvær.

Frykt er en av de mest grunnleggende følelsene. Den er der for å hindre at du ødelegger for genenes sjanse til å komme seg videre til nye generasjoner.

Fryktløshet på grunn av skade

Vi vet ganske mye om hva som foregår i hjernen når du dirrer av frykt. Forskning gjort av psykologen Justin Feinstein illustrerer det. I et forsøk på å finne verdens mest fryktløse person fikk han til slutt tak i en middelaldrende kvinne som levde et rolig og forsiktig liv. Feinstein prøvde alt fra slanger til dype avgrunner, men ingenting skremte denne kvinnen. Han fant ut hvorfor. Kvinnen hadde en skade i amygdala, og denne delen av hjernen er nødvendig for å føle redsel i slike situasjoner.

Hun var selv litt lei seg for aldri å oppleve ekte skrekk, så Feinstein fant fram til en siste mulighet. Han lot henne puste gjennom en maske som ga luft med 35 prosent karbondioksid. Hun fikk panikk – i likhet med alle andre som prøver på noe slikt. Grunnen er at frykt knyttet til trusler som kommer innenifra, her i form av mangel på oksygen i blodet, involverer andre deler av hjernen enn de som skyldes ytre trusler.

På en måte er denne kvinnen heldig. Unødvendig aktivering av fryktfunksjonen er en av de vanligste formene for mentale problemer. Frykt bør dukke opp når du opplever noe farlig, men slås av igjen så snart faren er over. Veldig mange sliter med å slå den av. De mer alvorlige tilfellene diagnostiserer vi som angstlidelser. Vi antar at rundt en femtedel av voksne mennesker til enhver tid lider av angst, og mange flere plages av unødvendige bekymringer uten at det er så alvorlig at det blir regnet som sykelig. Må det være slik?

Fryktfunksjonen kan være overtrent

Hjernen fungerer på mange måter som en muskel. Funksjoner du stadig aktiverer blir styrket, og funksjoner du ikke benytter svinner hen. Når så mange sliter med angst, er det grunn til å tro at noe ved dagens levesett fører til at fryktfunksjonen er overtrent. Det sentrale spørsmålet er hvorfor? Kanskje har det å gjøre med at vi ikke gir barna nok trygghet når de er små – vi sørger ikke for nærhet og hudkontakt – men plasserer dem i en barnevogn og i en separat seng.

Noen er selvsagt arvelig belastet med en økt risiko for å utvikle angstproblemer. Vi antar at genene står for omtrent halvparten av risikoen. Miljøet du vokser opp i bestemmer den andre halvparten. Men selv om du har vært uheldig med både arv og miljø, er det ingen grunn til å fortvile: Også hos voksne mennesker er hjernen formbar. Du kan trene på å slå av angsten.

Psykologene tilbyr adferdsterapi for dette formålet, noe som er spesielt egnet for dem som har angst i form av fobier: skrekk for spesielle objekter eller situasjoner som edderkopper eller forsamlinger av mennesker. Meditative teknikker byr på en alternativ form for trening. Du øver på å roe ned sinnet, og kan supplere treningen ved å bruke korte setninger som «det er ikke farlig» eller «det går bra».

Selvsagt kan du legge skylden på evolusjonsprosessen. Den har sørget for at følelsene har makten. De er lagt inn for å styre deg – ikke omvendt. Det er derfor du ikke bare kan bestemme deg for å slå av frykt.

Følelsen er spesielt viktig for genene og derfor lett å aktivere. Hvis du havner i en livstruende situasjon, risikerer du å dø om du ikke reagerer. Evolusjonen har dessuten gjort frykt ubehagelig, fordi ubehaget motiverer deg til å unngå farer. Det er riktignok lagt inn et unntak. I situasjoner der du bør ta en risiko, som når du trenger å legge ned et stort byttedyr for å skaffe mat, er det mulig å like frykt. Det er derfor noen
oppsøker farer – de opplever et adrenalin-kick.

Frykt er noe du må leve med, og noe du skal
sette pris på å ha, så sant den ikke går på i utide.

Bjørn Grinde er adferdsbiolog og seniorforsker ved Området for psykisk og fysisk helse på Folkehelse-instituttet. Artikkelen tar utgangpunkt i boken «Appen som er deg – en bok om følelser» som kom på Fair forlag i 2020. Du kan lese artikler av Grinde, både på nett og i papirutgaven, i KulturPlot fremover.