Annonse
I anledning Jens Bjørneboes 100-årsjubileum har Det Norske Teatret satt opp en ukonvensjonell versjon av «Bestialitetens historie». Foto: Magnus Skrede, Det Norske Teateret
Teaterstykket «Bestialitetens historie»

Ondskapen vi ikke blir kvitt

Jens Bjørneboe er en av norsk litteraturs største refsere og provokatører, og ble skjellsettende for en hel generasjon. Bjørneboe er fremdeles like viktig som på 60 og 70-tallet, men må leses – og settes opp på teater – i lys av vår tid, mener Anders Heger. Vi har nettopp vært på Det Norske Teatret og sett en sceneversjon av Bjørneboes hovedverk, «Bestialitetens historie».

Les resten med abonnement fra
Velg det abonnementet som passer best for deg. Priser fra:
1,-
Prøv nå
Ingen bindingstid
Jeg har allerede abonnement
Vil du ha regningen rett til bedriften? Klikk her

Plot på Teater

Plot har sett «Bestialitetens historie» på Det Norske Teatret sammen med forlagsredaktør Anders Heger.

Bjørneboe og ondskapen

  • Jens Bjørneboe – norsk forfatter, født i 1920. Tok sitt eget liv i 1976.
  • Teaterstykket «Bestialitetens historie» er på Det Norske Teatret dramatisert og satt i scene av kroatiske Ivica Buljan, som er sjef ved Det kroatiske nasjonalteateret i Zagreb. Stykket er basert på Bjørneboes «Kruttårnet» (1969), som sammen med «Frihetens øyeblikk» (1966) og «Stillheten» (1973) danner triologien «Bestialitetens historie».
  • Forestillingen bygger primært på «Kruttårnet», hvor hovedpersonen oppholder seg på et galehus, La Poudri`ere, på den franske landsbygda.
  • Bjørneboes bøker beskriver historien – for det meste europeisk historie og kolonihistorie – som en lang rekke overgrep, straffemetoder, henrettelser og folkemord rettet mot hekser, kjettere, tapere og alle som faller utenfor og er undertrykte i samfunnet.
  • Han skrev lyrikk, polemiske essay, avisartikler og skuespill i tillegg til romaner. Bjørneboe ble beskrevet som anarkist og var preget av antroposofien.  
  • Blant de mest kjente romanene hans, er «Jonas» (1955, et oppgjør med skolevesenet), «Den onde hyrde» (1960, et oppgjør med fengselsvesenet) og «Haiene» (1974). For romanen «Uten en tråd» (1966) ble han dømt for pornografi, og boken ble forbudt.

Musikk har en fremtredende rolle i Det Norske Teatrets røffe versjon av Bjørneboes «Bestialitetens historie». Magnus Skrede, Det Norske Teateret

Annonse
Annonse

Plot på Teater

Plot har sett «Bestialitetens historie» på Det Norske Teatret sammen med forlagsredaktør Anders Heger.

Bjørneboe og ondskapen

  • Jens Bjørneboe – norsk forfatter, født i 1920. Tok sitt eget liv i 1976.
  • Teaterstykket «Bestialitetens historie» er på Det Norske Teatret dramatisert og satt i scene av kroatiske Ivica Buljan, som er sjef ved Det kroatiske nasjonalteateret i Zagreb. Stykket er basert på Bjørneboes «Kruttårnet» (1969), som sammen med «Frihetens øyeblikk» (1966) og «Stillheten» (1973) danner triologien «Bestialitetens historie».
  • Forestillingen bygger primært på «Kruttårnet», hvor hovedpersonen oppholder seg på et galehus, La Poudri`ere, på den franske landsbygda.
  • Bjørneboes bøker beskriver historien – for det meste europeisk historie og kolonihistorie – som en lang rekke overgrep, straffemetoder, henrettelser og folkemord rettet mot hekser, kjettere, tapere og alle som faller utenfor og er undertrykte i samfunnet.
  • Han skrev lyrikk, polemiske essay, avisartikler og skuespill i tillegg til romaner. Bjørneboe ble beskrevet som anarkist og var preget av antroposofien.  
  • Blant de mest kjente romanene hans, er «Jonas» (1955, et oppgjør med skolevesenet), «Den onde hyrde» (1960, et oppgjør med fengselsvesenet) og «Haiene» (1974). For romanen «Uten en tråd» (1966) ble han dømt for pornografi, og boken ble forbudt.

Musikk har en fremtredende rolle i Det Norske Teatrets røffe versjon av Bjørneboes «Bestialitetens historie». Magnus Skrede, Det Norske Teateret

Annonse