Å elske og krangle med samme kraft

Den nye, norske filmkomedien «Dianas bryllup» handler om ekteparet Liv og Terje som elsker hverandre kompromiss- og hensynsløst, men hvor det til tider også smeller veldig åpenlyst og usjenert.

I filmen opplever vi kjærligheten mellom Liv og Terje fra forskjellige perspektiver. Samme dag som Prinsesse Diana går ned kirkegulvet i London for å få sin Charles, gifter også Liv og Terje seg. Kontrastene er store til det kongelige bryllupet i London, men på en dag alle virkelig ville tro på kjærligheten, var den kanskje mer til stedet i en kantine i enden av Glomma enn i St. Pauls katedral i London.

Svingende pendel

Vi blir aldri helt ferdige med å diskutere kjærligheten, eller lei av å se på den, mener regissør og medforfatter Charlotte Blom. I filmen legges det ikke skjul på hvor begeistret ekteparet er for hverandre. Terje, spilt av Pål Sverre Hagen, ser på den vakre kona si Liv i bikini, spilt av Marie Blokhus, og skriker ut «Jeg er så jævlig heldig!», og latteren sitter løst hos den lille familien i bilen med musikken på fullt volum. Men latteren kan fort stilne og skrikene kan være sinte, og datteren Diana ser bare to foreldre som krangler. Høylytt, og veldig ofte.

Filmen setter fokus på en kjærlighet som kan være like vond som den er god. Men det er kjærlighet, sier Blom:

– Jeg tror det å elske og hate noen ligger veldig nærme hverandre, og det gjør det for dette paret her. Pendelen går veldig fort ut i hat, men den svinger like fort tilbake til å elske, og sånn tror jeg det er for veldig mange hvis man er så heldig å oppleve den store kjærligheten.

– Inspirerende

Skuespiller Marie Blokhus understreker også hvor mye kjærlighet det faktisk er mellom karakterene, og sier hun synes kompromissløsheten ved den er inspirerende.

– De elsker og krangler med samme kraft. Kranglene blir ubehagelige og barna vil kanskje føle seg tilsidesatt, men de elsker jo også med den samme kraften. Jeg tror de ville gjort alt for hverandre, og familien sin.

Hun legger til at disse karakterene er så umiddelbare og lite selvredigerende at de fremstår som lite selvbevisste, men på en positiv måte. I en tid hvor alt skal være så perfekt, finner Blokhus også dette inspirerende.

– Ikke gode forhold

Psykolog Andreas Løes Narum driver parweb.no, og har tidligere vært ekspert i NRK-programmer som «Bør de gifte seg» og «Test kjærligheten». Han har også hjulpet over hundre par som parterapeut. Hans erfaring er at de parene som har de trekkene vi ser hos Liv og Terje, tilhører en nisjegruppe. Han advarer mot å reklamere for mye for det å hate og elske hverandre like sterkt. Han tror ikke at slike forhold er bra for folk.

Ekteskapet til Liv og Terje står i kontrast til det noe kjedelige naboparet, spilt av Jannike Kruse og Olav Waastad. De har kanskje mye annet på stell, men forholdet dem imellom er heller stusslig. De to parene lever to veldig forskjellige forhold, og kan ha vanskelig å forstå hverandre. Som da nabokona skryter av hvor deilig det hadde vært på ferie fordi hun og mannen hadde brukt kveldene til å snakke og lytte til hverandre, og Liv utbryter: «Ja, noen snakker og noen puler».

De kjedelige venter

De aller fleste par i Norge er av typen litt kjedelige og stusslige, sier Løes Narum. Han mener det er disse parene som er mest tjent med å gå i terapi, men viser til at det er nisjegjengen som faktisk oppsøker terapi.

– De har skjønt de er i en krise de ikke kan fikse selv.

Av alle de vanlige menneskene som tenker: «jeg skal vel ikke be om hjelp», er det veldig få som ber om hjelp, erfarer parterapeuten. Selv mener han at mange av de kjedelige parene som ikke har det så bra kunne fått det bedre etter bare én time hos parterapeut. I stedet for å gå å kjenne på ubehag og tolerere det til det virkelig oppstår en krise, oppfordrer Løes Narum til å ta kontakt tidlig.

– Hvis disse parene kunne gått fire skritt i den retningen, hadde vi fått vesentlig lavere skilsmisserate og vi hadde fått mer energi ute blant folket. Jeg tror bruttonasjonalproduktet ville økt, legger han til.

Når sexen redder forholdet

På Psykologikongressen tidligere i høst fortalte psykolog Sissel Gran, i samtale med kollega Siri Gullestad, at det finnes par hvor forholdet ikke er bra eller bærer preg av trygghet, men hvor sexen, lidenskapen og begjæret er det som holder dem sammen.

Løes Narum presiserer at han ikke har noen statistikk på hvor mange parforhold dette gjelder, men sier at hans erfaring er at dette er unntaket. Det som normalt holder forhold og ekteskap i live er en slags vane. Det koster for mye å skille seg for eksempel, sier han.

– Der jeg har sett at par har masse sex, så er de blindt begeistret for hverandre – og det er veldig sjelden jeg ser dem i terapi.

Søker både trygghet og spenning

Den belgiske psykoterapeuten Esther Perel omtaler oss mennesker som vandrende motsetninger. Vi søker trygghet og spenning samtidig. Gran og Gullestad spekulerte i sin samtale rundt hvorvidt dette er en av årsakene til at selv godt etablerte par i gode, trygge forhold, opplever utroskap.

Kanskje er det slik at hovedpersonene i «Dianas bryllup» søker etter både spenningen og tryggheten i sitt eget forhold? Sinne, og til tider hat, gjør det spennende – mens de fortsatt finner trygghet i ekteskapet og barna. «Det har jo vært mye bråk med dem, men de har jo alltid vært glade i hverandre», sies det om dem i filmen.

Det er også tydelig at Liv og Terje begjærer hverandre, og en av grunnene til at en del andre ikke ser den kjærligheten de føler for hverandre, er fordi de ikke vet hva som skjer bak lukkede dører.

Krangler foran barna

Når datteren Diana, spilt av Ine Willmann, selv skal gifte seg, ser hun tilbake på foreldrenes ekteskap og sin egen barndom, og synes det i retrospekt ikke var noe kjærlighet der.

– Disse foreldrene her lever ut lidenskapen i så stor grad at de iblant glemmer at de har fått barn. Så det er kanskje omkostningen av å leve kjærligheten fullt ut, sier regissør Charlotte Blom.

Det Diana sitter igjen med, er minner om krangling og kjefting, og som voksen er det ikke dét hun forbinder med kjærlighet.

Uperfekte foreldre

Å krangle foran barna, er imidlertid ikke så farlig som folk skal ha det til, mener parterapeut Løes Narum. Så lenge man også reparerer foran barna. Barn merker at mor og far er rasende på hverandre selv om de ikke krangler åpenlyst, sier han, og mener det kan være skumlere for barna å høre skriking bak lukkede dører enn foran dem.

– Hvis barna ser både krangling og reparasjon, lærer de at det er lov å vise temperament og hvordan de skal krangle og reparere. For det er lov å bli sint og krangle, men man må reparere etterpå. Barna som kun hører skriking bak lukkede dører, lærer ikke dette.

Blom tror at barn som vokser opp med beskyttelse mot alt vondt og all smerte, kommer til å oppleve omkostninger senere i livet. Ikke ulikt det Løes Narum snakker om. Derfor liker hun at foreldrene i filmen ikke er «perfekte».

– Det er på godt og vondt liksom. Det finnes en veldig stor takhøyde selv om man kanskje ikke tar hensyn til barna alltid, og de vil jo bare se og oppleve en utrolig stor livslyst – selv om de også ser litt mer enn de har godt av, sier hun.

Barndommen påvirker

Hvordan vi forholder oss til andre i relasjoner, er noe som læres i barndommen. Hvilke partnere vi går etter, handler også om hvilke behov vi trenger å fylle. Løes Narum sier at i et slikt par som Liv og Terje, så har etter hans erfaring en eller begge parter med seg bagasje fra oppveksten. Han knytter dette opp mot den amerikanske psykologen Robert Sternbergs teori og bok «Love is a Story». I boka skriver Sternberg om hvordan det vi opplever i barndommen blir vår normalitet, og hvordan vi lærer dette av omsorgspersoner rundt oss. Opplever vi for eksempel juling store deler av barndommen, vil dette være normalt for oss.

Men videre blir Sternberg spekulativ i sin teori, mener Løes Narum.

– Sternberg sier det er en evolusjonær mekanisme som sier at siden du har overlevd, må du ha hatt et særdeles vellykket liv. Dermed hevder han at det ligger en slags automatikk i at vi prøver å gjøre akkurat det samme som vi har gjort frem til da. Har du fått juling hver dag, fortsetter du med det og oppsøker noen som utøver vold – eller utøver vold selv.

I Liv og Terjes tilfelle, og i forhold med den typen pardynamikk, mener Løes Narum at det er sannsynlig at begge har vokst opp med temperamentsfulle omsorgspersoner. Han understreker at det vanskelig å «fjern-diagnostikere», men at om du vokser opp med kjefting og krangling gjennom hele oppveksten, tror du gjerne at det er sånn det skal være.

Diana bryter mønsteret

Liv og Terje har på en måte funnet sin sjelevenn i hverandre. En vanlig årsak til friksjon i parforhold, er at partneren tar med seg noe helt annet enn deg inn i parforholdet, påpeker Løes Narum.

– Hvis du er en apekatt som er vant til at det er masse temperament rundt middagsbordet, og partneren din er vant til pingviner som beveger seg rundt veldig høflig i smokingen sin, vil det oppstå problemer. Apekatter skjønner ingenting av pingviner og omvendt.

I «Dianas bryllup» har ikke foreldrenes oppførsel hatt denne effekten på datteren Diana.

I stedet for å anse oppveksten sin for normal, klandrer hun foreldrene for at hun måtte oppleve det hun gjorde. Det at Diana brøt den vonde sirkelen, kan handle om at yngre generasjoner er «flinkere» enn de eldre, spekulerer Løes Narum.

Gjennom nettsiden sin parweb.no har Løes Narum tilgang til data som viser at kvinner mellom 25-30 år er de som oftest søker opp parterapi på nett. Han mener at årsaken ligger i sammenhengen mellom tilgangen og mengden kunnskap vi har nå i forhold til på 80-tallet, og hvordan generasjonene som vokser opp nå er flinkere til å ta kontakt med rett kompetanse for å be om hjelp. Kanskje har terskelen for å be om hjelp også blitt lavere.