Halvparten av kulturhusene får ikke kompensasjon

I slutten av juni fikk regjeringen på plass en kriseordning som sikret at arrangører og underleverandører kunne søke om støtte som følge av avlyst aktivitet.

Det kom som en redning for blant annet flere av landets litteraturhus, som lenge stod uten mulighet for å søke om kompensasjon for bortfalte inntekter. Det ble også en redning for arrangører og underleverandører av kulturarrangementer.

Men mange av landets kulturhus faller fremdeles utenfor: Av Norske kulturhus sine 131 medlemmer, er om lag halvparten ekskludert fra dagens ordninger.

Kulturhus organisert som en kommunal enhet kan nemlig ikke søke om kompensasjon fordi ordningen stiller krav til at kulturhus som søker om støtte må være registrert i enhetsregisteret og ha et organisasjonsnummer.

Altså står flere kulturhus i spagaten fordi bygget de befinner seg i gjerne er kommunalt eid, men de sørger for inntjening og drift selv.

– De aller fleste kulturhus drifter med liten eller ingen støtte fra hverken stat eller kommune. Ingen av våre medlemmer har over 60 prosent støtte, som er grensen for om man kan søke på kompensasjonsordningen eller ikke. Det stilles derimot krav til at driften skal være egeninntjent gjennom billettsalg, utleie, salg av mat og drikke, kurs og konferanser og annen virksomhet, som nå fullstendig bortfaller, forklarer Nina Hodneland som er daglig leder i medlemsorganisasjonen Norske kulturhus.

Kommunens ansvar

Ifølge Kulturdepartementet hviler ansvaret på kommunen kulturhuset er en del av. Kommunene i Norge søker koronakompensasjon via kommunal- og moderniseringsdepartementet, og har deretter ansvaret for å fordele midlene for å dekke utgifter og tap av inntekter i kommunen, knyttet til koronasituasjonen.

– Problemet er at vi gang på gang ser at kulturen er helt nederst på prioriteringslista, sier Hodneland og fortsetter:

– Kommunen får en pott som skal gå til alle utgifter og tap. Det sier seg selv at kulturen står i fare for å tape når kommunen må dekke utgifter relatert til helse, testkapasitet og økte utgifter i forbindelse med organisering av barnehager og skoler. Kulturen taper mot akutte behov.

At kulturen taper når kommunebudsjetter skrumper, har man sett gjentatte ganger. Allerede i 2014 konkluderte Telemarksforskning med at kultursektoren er det området som påvirkes sterkest av kommunenes frie inntekter. Altså er det naturlig å se for seg at kultursektoren taper som følge av en presset økonomisk situasjon i kommunene.

Bekymret for 2021

Hodneland viser til at det samlede tapet i perioden 12. mars til 15. juni utgjør minst 125 millioner kroner. Tallet er basert på innrapportering fra 69 av 131 kulturhus, og Hodneland understreker at det reelle tapet er høyere.

– Denne høsten ryker. Alle turnéer er avlyst. Men min største frykt nå er at hele 2021 også klapper sammen, sier hun.

De nåværende ordningene for kompensering går ut 31. august, og mye usikkerhet er foreløpig knyttet til hvordan de videreføres. Kulturminister Abid Raja (V) varslet at nye ordninger vil komme på bordet før 1. september.

– Men årsaken til at denne høstens turnéer er avlyst, er jo at man ikke har hatt mulighet til å planlegge for dem fordi alt har vært så usikkert. Man vet rett og slett ikke om man vil tjene noe resten av høsten, påpeker Hodneland.

Ifølge henne er hele planleggingshorisonten ødelagt når kulturhusene sitter uten noen som helst form for forutsigbarhet.

– Ser du noe form for lys i enden av tunnelen?

– Nei. Jeg gjør ikke det. Jeg er fryktelig redd – både for denne høsten og hele neste år. Sånn som det er nå, er det faktisk ingen lysglimt, sier Hodneland.

Vil gjennomføre

En rapport utarbeidet av Menon Economics som kom ut i slutten av juli, analyserte effekten av de forskjellige tiltakene for kulturlivet. En av konklusjonene er at Kulturdepartementet i større grad bør legge opp til å stimulere til gjennomføring eller delvis gjennomføring av arrangementer der det er mulig. Hittil har de eksisterende ordningene foreløpig lagt opp til å kompensere for avlysninger.

Hodneland håper nå at Kulturdepartementet nå vil dreie kompensasjonsordningene i retning av stimuleringsordninger.

– Det vil hjelpe masse. Vi ønsker jo gjennomføre, vi vil ha et tilbud i en tid hvor folk helt klart trenger kulturelt påfyll. Det er nå vi trenger møteplassene mer enn noen gang. Hele tanken bak kulturhusene er å tilby kultur der folk bor, men det klarer man ikke nå, sier Hodneland.