Annonse
Sandnes kunst- og kulturhus regner med å tape mellom 5 og 10 millioner kroner som følge av koronakrisen. Huset kvalifiserer likevel ikke til noen av dagens støtteordninger. Foto: Sandnes kunst- og kulturhus

Frykter nedleggelse av lokalkulturen

Sist fredag skrev KulturPlot om halvparten av landets kulturhus som faller utenfor de eksisterende kompensasjonsordningene. Kriseordningen som regjeringen spikret på plass i slutten av juni forutsetter at kulturhus som søker støtte må være registrert i enhetsregisteret og at de har et organisasjonsnummer.

Kulturhus registrert som såkalte kommunale enheter kan derfor ikke søke om støtte gjennom ordningene i Kulturdepartementet.

– Våre kulturarbeidere: artister, tekniske tjenester, utstyrsleverandører og andre kulturfolk står i fare for å miste sin største og tryggeste arbeidsgiver, sier Elisabeth Dahl som er kulturhussjef ved Sandnes kunst- og kulturhus.

LES OGSÅ: Skuffet over at kulturen må betale for dårlig oppførsel

Elisabeth Dahl er kulturhussjef ved Sandnes kunst- og kulturhus. Foto: Privat

Huset regner med å tape omsetning på mellom 5 og 10 millioner kroner for perioden mars til desember 2020.

Huset er organisert som nettopp en kommunal enhet. Det vil si at kommunen eier huset, men ikke driften.

– De manglende kompensasjonsordningene er et stort problem. At organisasjonsformen skal diskvalifisere store deler av kulturlivet fra å søke tilskudd i den verste krisen vi noensinne har stått i, føles både uforståelig og urettferdig, sier Dahl.

Et kulturhus organisert som en kommunal enhet går ikke konkurs på samme måte som en privat driftet kulturarena, men uten penger vil man heller ikke kunne oppdrive noe tilbud.

Paraplyorganisasjonen Norske kulturhus viser til at kulturhusene mellom mars og juni hadde tapt minst 125 millioner kroner.

Frykter nedleggelse

For mange av landets kulturhus kan de manglende kompensasjonsordningene i verste fall føre til nedleggelse av lokale kulturtilbud, påpeker Dahl.

– Det vil i så fall være et enormt tap for det enkelte lokalsamfunn. Det føles urimelig at den delen av kulturfeltet som for en stor del holder det lokale kulturlivet i gang, ikke skal kvalifisere til disse ordningene, sier hun.

Med mindre myndighetene planlegger å kompensere kulturhusenes omsetningstap, vil pandemien sette de kommunale kulturhusene på tilnærmet bar bakke

Ved Sandnes kunst- og kulturhus skal en koronabegrenset høstsesong starte i begynnelsen av september, men Dahl understreker at det vil bli en «meget utfordrende høst»:

– Vi vil forsøke å gi vårt publikum så mange gode opplevelser som mulig uten å tape for mye penger, men det er ingen tvil om at høstens program blir av det magre slaget. Det er ekstra trist for oss, som hadde planer om å feire vårt 20-årsjubileum i år.

Negativ spiral

Aller mest bekymret er Dahl for at dagens situasjon skal skape en negativ spiral det er vanskelig å snu. Uten en arrangør, har ikke artister noen scene å stå på. Uten forestillinger, vil artister forsvinne. Og uten artister og forestillinger, er det heller ingen bruk for teknikere eller utstyrsleverandører.

– Hvis situasjonen blir langvarig og vi må drive for kvart fart i flere år til, er jeg redd at hele vår bransje vil settes langt tilbake. Med mange frilansere og mye spesialkompetanse vil det merkes godt hvis bare halvparten av disse forsvinner til andre yrker, sier Dahl.

Kulturminister Abid Raja (V) har varslet at nye ordninger for kulturlivet vil komme før 1. september, ettersom de nåværende ordningene kun er gyldige ut august. Dahl håper Kulturdepartementet hjelper kulturhusene som faller utenfor de eksisterende ordningene: Enten ved å øremerke midler som går til kultur, eller ved å justere ordninger slik at alle kulturhusene er inkludert.

– Med mindre myndighetene planlegger å kompensere kulturhusenes omsetningstap gjennom en øremerking i den generelle kompensasjonen til kommunene, vil pandemien sette de kommunale kulturhusene på tilnærmet bar bakke, sier Dahl.

Umulig å drive med dagens restriksjoner

Leo Grünfeld, samfunnsøkonom og partner i Menon Economics, sier til Aftenposten at restriksjonene for kulturarrangementer vil være så strenge at det ikke vil være kommersielt lønnsomt med kulturarrangementer før tidligst utgangen av 2021. Grünfeld ledet arbeidet med analysen over koronatiltak i kulturlivet som ble publisert i juli. Konklusjonen var blant annet at ordningene i større grad burde stimulere til gjennomføring av arrangementer, fremfor å kompensere for avlysninger.

Det er en konklusjon Dahl og flere andre fra kulturlivet støtter. Nylig kritiserte Creo-leder Hans Ole Rian regjeringens beslutning om å videreføre restriksjonen om maks 200 personer i publikum. «Vi har flere års erfaring med å håndtere publikum, med å sikre hygiene og desinfisering og med å organisere info om navn og kontaktinformasjon», sa Rian.

Også Dahl ved Sandnes kunst- og kulturhus peker på sektorens erfaring og kompetanse når det gjelder å sørge for at publikumsopplevelsen er trygg.

– Norske kulturhus og -scener har bedre kontroll på sitt publikum enn de aller fleste andre aktører som samler folk i disse tider. Vi vet hvem de er, vi vet hvor de sitter i salen og hvem som sitter rundt dem, påpeker Dahl, og legger til at kulturhusene siden mars har jobbet sammen for å utarbeide detaljerte risikoanalyser og smittevernrutiner som ruster dem til å ta imot både artister og gjester.

– Smittevernmessig burde vi være på toppen av situasjonen. Med de restriksjonene som gjelder nå er det imidlertid umulig å drive i balanse for de aller fleste av oss. For de fleste av oss er det heller ikke noe alternativ å stenge. Vi har et samfunnsmandat på lik linje med andre kommunale tjenester, og må holde hjulene i gang selv om det koster, sier Dahl.

Annonse
Annonse
Annonse