Vekst i flere deler av kultursektoren

Pandemien snudde store deler av kultursektoren på hodet. En rekke kunstnere og kulturarbeidere mistet inntekten sin over natta da landet ble stengt ned 12. mars i 2020.

Siden har hverdagen i stor grad vært preget av nedstenginger, restriksjoner og begrensede muligheter for å møtes fysisk og delta på kulturarrangementer frem til landet gjenåpnet i februar.

Noen av konsekvensene, i tillegg til tapt inntekt for mange, er at flere bransjer melder om kompetanseflukt. En undersøkelse gjennomført av Bransjeforeningen for sceneteknisk produksjon under pandemien viste for eksempel at nesten 20 prosent av deres fast ansatte medlemmer hadde sluttet siden mars 2020. 40 prosent av norske dansere og koreografer har byttet eller vurdert å bytte yrke i løpet av pandemien, viser en undersøkelse gjennomført av Norske Dansekunstnere og Danseinformasjonen.

I tillegg er publikums vaner endret etter to år med begrensede muligheter til å delta på kulturarrangementer, noe dårlig billettsalg vitner om. En undersøkelse Norstat har gjennomført for NRK viser dessuten at over halvparten av Norges befolkning besøker kulturinstitusjoner sjeldnere nå enn før pandemien.

– Pandemien har nå så stor påvirkning på norsk kultursektor at den faktisk truer framtiden for norsk kulturliv, sa Hans Ole Rian, leder for Norges største kunstnerorganisasjon, Creo, til KulturPlot tidligere i år.

Ønsker å dreie diskursen

Men selv om pandemien har truffet enkelte deler av kultursektoren hardt, er det andre deler av den som har opplevd det motsatte.

– Kriser er kriser fordi de er fulle av dritt og negative konsekvenser. Det er nesten det eneste vi har snakket om i to år nå, de negative konsekvensene av pandemien. Naturlig nok, sier professor Anne-Britt Gran.

Hun er leder for forskningssenteret BI Centre for Creative Industries. Under konferansen Creative Industries Innovation Days 2022 ønsker hun å dreie denne diskursen, i retning av lysglimtene. Det vi kan ta med oss videre etter pandemien.

Hun understreker at de negative konsekvensene for deler av kultursektoren har vært store, men at det primært handler om noen bestemte bransjer – de kulturformene som foregår live eller krever fysisk oppmøte av et publikum som vanligvis sitter/står tett: Konsertdelen av musikkbransjen og alle former for scenekunst (teater, opera, dans, stand up, revy, show med mer) og kino.

Kulturrådets rapport Kunst i tall 2020 viser omsetningsnedgang i musikkbransjen på 33 prosent (53 prosent i live-delen) og nedgang for scenekunst på hele 53 prosent.

Ifølge en rapport fra Telemarkforskning om hvordan pandemien har slått ut økonomisk er det de utøvende kunstnergruppene musikere innen populærmusikk og skuespillere som har fått den største smellen, med en nedgang i kunstnerisk inntekt på fortrinnsvis 22 og 12 prosent fra 2019 til 2020.

Vekst samlet sett

– Men det går derimot mye bedre med bokbransjen, som har hatt nedgang siden 2013, sier Gran, og legger til:

– Det samme gjelder omsetning for blant annet film, visuell kunst, arkitektur og design. Hvis vi ser på den større samlesekken kreativ næring, ser vi av SSBs tall at næringen har en vekst i omsetning fra 105 til 113 milliarder kroner i løpet av det første året med pandemi, sier hun.

Kulturrådets Kunst i tall 2020 viser at det er omsetningsvekst for litteratur på 5 prosent etter flere år med nedgang. For visuell kunst er veksten på 48 prosent, noe som blant annet skyldes økt eksport og salg av dyre kunstverk.

Telemarkforsknings rapport om kunstnerne og pandemien viser noe av det samme: På individnivå er det vekst i kunstnerinntektene for skjønnlitterære forfattere, på 4 prosent, og for visuelle kunstnere på 9 prosent.

Krise er bra for innovasjoner

I Innovasjon Norge-rapporten om næringslivets innovasjonsevne er det oppgang i nyetableringer av bedrifter innen film-, video- og fjernsynsproduksjon, utgivelse av musikk og lydopptak, fra 138 til 171. Vekst i slike nyetableringer av bedrifter kan betraktes som en kilde til innovasjon under kriser, mener Gran.

– I innovasjonslitteraturen er det kjempegøy med kriser, det er nesten som et eksperimentelt laboratorium for innovasjon. Det skyldes primært to ting: Det ene er at kriser kerver nye løsninger, nye måter å takle problemer på. Det andre er at kriser alltid skaper sterke begrensninger, sier Gran.

Kriser er tidvis en spesielt egnet kontekst for innovasjon, mener hun.

Strømmeplattformen Vierlive og Nordens første mobile bookingplattform for underholdningsbransjen, Bookd, er eksempler på innovasjoner som har vokst frem under pandemien.

Andre som har markert seg med nyvinninger under pandemien, er Hennie Onstad Kunstsenter med sin Art Channel. Museet tok tidlig grep da pandemien rammet Norge, og i løpet av to uker lanserte de en digital kunstkanal som strømmet konserter, digitale omvisninger og tilbød annet eksklusivt materiale til publikum. Henie Onstad ble blant annet trukket frem av New York Times som et av de smarteste museene i Europa på grunn av dette.

Margit Daams er leder for kreativ næring i Innovasjon Norge. Hun deltar under en paneldebatt sammen med blant andre direktør i Norsk kulturråd, Kristin Danielsen, med temaet «hvordan ivareta og utvikle innovasjonene etter pandemien» under Innovation Days.

Hun forteller om en økning i antall søknader til flere av deres eksportprogram.

– For programmet «Kreativ teknologi ut i verden» har det vært en økning fra 2019, fra 19 søkere til hele 41 søkere, sier hun.

– Det samme gjelder også for investorprogrammet. Der ser vi også økning i antall søkere, fra 13 søkere i 2019, til 26 søkere i 2021.

Hun sier at de basert på dette ønsker å hjelpe bedriftene videre med mer av denne typen kompetanseprogram, og tilskudd til nettopp kreativ næring.

– Vi ser at i en krisetid kan dette bidra til nye innovasjoner og større vekst, og mer kompetanse til å bygge bedrifter, sier hun.