Annonse
Oslo kommune er blant dem som fra før har fått innvilget støtte. De skal lage en utstilling som skal ha et skeivt blikk på samlingen og historien til Vigelandmuseet og Vigelandsparken. Foto: Aage Storløkken Aktuell / NTB

Under 10 prosent av søknadene til Skeivt kulturår har fått innvilget støtte

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

Under ti prosent av prosjektene fikk gjennomslag da Kulturrådet lyste ut midler til Skeivt kulturår.

I år er det 50 år siden  avkriminaliseringen av homofili i Norge, noe som skal markeres med et kulturår.

Da Kulturrådet skulle fordele fem millioner kroner til tiltak og arrangementer til Skeivt kulturår, fikk de inn 264 søknader.

Av disse fikk kun 25 støtte, altså en innvilgelsesprosent på drøyt 10. Det skriver Forskerforum.

Mener det er for lite

– Jeg har vært utrolig opprørt, sier rådgiver ved Senter for likestilling ved Universitetet i Agder, Tonje Kristin Moser, til Forskerforum.

– At så mange som 239 får avslag, tyder på at midlene ikke er proporsjonert etter behovet, sier hun.

Hun har selv sendt inn to søknader, som hun har fått avslag på. Men det er ikke avslaget som gjør Moser mest opprørt:

– Endelig kommer det en utlysning for skeiv kultur fra det offentlige, og det kommer fordi vi skal feire at det er 50 år siden staten avkriminaliserte skeives eksistens som skeive, og så blar de opp med fem millioner!

Hun mener det er lite hvis man sammenligner med andre jubileumsår, og påpeker at aktører som Oslo kommune, som har fått støtte, burde finansiert skeivt kulturår selv eller fått støtte over statsbudsjettet. Hun reagerer på at midlene går til etablerte institusjoner og etterspør tilskudd til aktører på grasrotnivå. Ibsen-året fikk eksempelvis 19 millioner kroner i 2006.

Kulturrådets svar

Torbjørn Urfjell, som er avdelingsleder for samfunn og arena i Kulturrådet, og som har ledet arbeidet med søknadene, svarer følgende på kritikken:

– Her er det prosjektets kvalitet som har nådd gjennom. Vi har ikke valgt å ekskludere noen fordi de er store. Det er heller ikke bare store prosjekter som har fått, det er en bredde, sier Torbjørn Urfjell til Forskerforum. Han er avdelingsleder for samfunn og arena i Kulturrådet, og har ledet arbeidet med søknadene.

Det er Nasjonalmuseet, Nasjonalbiblioteket og Skeivt arkiv som har gått i bresjen for markeringen. Men bevilgningen av penger var et politisk initiativ fra forrige kulturminister Abid Raja.

– Utgangspunktet var at det ikke var noen midler til skeivt kulturår. Men da bevilgningen ble kjent, ble det stor begeistring. Jeg skal ikke vurdere om fem millioner er mye eller lite, men det ble gjort en politisk beslutning, som også nåværende kulturminister har ført videre, sier Urfjell.

Annonse
Annonse
Annonse