Nytt forskningsprosjekt om kunstnere og funksjonsnedsettelser: – Banebrytende i norsk sammenheng

Et nytt forskningsprosjekt skal gi svar på hva som fremmer og hva som hindrer personer med funksjonsnedsettelser fra å jobbe som kunstnere. Prosjektet er banebrytende i norsk sammenheng, og kommer ikke en dag for tidlig, mener professor ved NTNU.

Det skriver Kulturrådet i en pressemelding.

Et forskningsprosjekt som nå er i startfasen skal, med utgangspunkt i både kunstneres og kunst- og kulturinstitusjoners erfaringer, identifisere hva som fremmer og hindrer personer med funksjonsnedsettelser fra å virke som profesjonelle kunstnere innenfor visuell kunst, scenekunst, musikk og litteratur i Norge.

Forskningsprosjektet ledes av Fafo i samarbeid med NTNU på oppdrag fra Kulturrådet. Forskere fra NTNU skal intervjue et stort utvalg kunstnere med funksjonsnedsettelser, mens forskere fra Fafo skal intervjue flere kunst- og utdanningsinstitusjoner, organisasjoner og kunst- og kulturbyråkratiet. Temaer er blant annet likestillingsarbeidet i egen organisasjon, og hva som oppleves å være de største barrierene, og suksesskriteriene, for å likestille personer med funksjonsnedsettelser i kunst- og kulturfeltet.

Andre land har satt dette på agendaen for lenge siden, mens i Norge vil dette prosjektet gi dybdekunnskap og oversikt som vi ikke har fra før.

Tone Pernille Østern, professor i kunstfagdidaktikk ved NTNU, er med i prosjektet.

– Jeg kjenner ikke til forskning på akkurat det temaet i det hele tatt i Norge, og definitivt ikke som et kunnskapsprosjekt som er et bestillingsoppdrag fra et stort statlig forvaltningsorgan som Kulturrådet er. Norge er sent ute med å sette søkelyset på den ekskluderingen av mennesker med funksjonsnedsettelser som foregår i kunstutdanninger og på kunstnerfeltet, så prosjektet kommer ikke en dag for tidlig. Bare ved å fokusere på utilgjengeligheten til det å være kunstner, synliggjør man et stort kunnskapsbehov, sier hun.

På tide

Elen Øyen, som er dansekunster og har vært medlem i dansekompaniet Danselaboratoriet siden 2005, er født med ryggmargsbrokk og sitter i rullestol. Hun har også en viktig rolle i dette prosjektet, som medforsker.

– Det føles viktig å være deltakende i prosessen, både som forsker, kvinne med funksjonsnedsettelse og dansekunstner. I tillegg synes jeg det gir en god signaleffekt for prosjektet at jeg har en funksjonsnedsettelse selv. Aktivt deltakende, i stedet for passiv tilskuer, sier Øyen.

Professor Tone Pernille Østern mener det er nettopp dette som gjør prosjektet helt unikt i Norge.

– Det er banebrytende, men samtidig på tide. At mennesker med funksjonsnedsettelser selv er med og forsker på seg selv og sin situasjon med sitt blikk. Ikke bare at vi andre skal definere og fortolke dem, sier Østern.

Håper på en større likestilling

Forskingsprosjektet skal ferdigstilles høsten 2022 og munne ut i en rapport som skal gjøres tilgjengelig for et bredt publikum tidlig i 2023. Elen Øyen håper arbeidet kan bidra til en større bevissthet om at personer med ulike funksjonsnedsettelser slik at flere kan være seriøse kunstnere som lever av kunsten sin.

– Jeg håper kunnskapen prosjektet leder til kan føre til mer likestilling i kunstfeltet. At alle kropper skal få plass i kunsten, og at man i framtida ser mer mangfold i kunstfeltet. At det om noen år er mer vanlig med et funksjonsvariert mangfold i kunsten, og at det ikke kommer som en overraskelse om man ser en rullestolbruker på scenen, avslutter Øyen.