Størst inntektsfall blant enkelte kunstnergrupper

Publisert: 17. desember 2021 kl 08.57
Oppdatert: 17. desember 2021 kl 08.57

Populærmusikere og skuespillere er de kunstnergruppene som er hardest rammet av pandemien. Det viser en ny rapport som ble overlevert til Kulturdepartementet i dag.

Kulturrådet og Norsk filminstitutt gjennomfører en kartlegging av koronapandemiens konsekvenser for kulturlivet. Første rapportleveranse kom i juni, og nå er andre leveranse klar.

Rapporten «Kunstnerne og koronaepidemien», som er utarbeidet av Telemarksforsking og som er en del av det pågående prosjektet «Gjenoppbygging av kultursektoren», viser at kunstnerne totalt sett har både jobbet mindre og tjent mindre i 2020 sammenlignet med 2019. Funnene baserer seg på en spørreundersøkelse som ble sendt til medlemmer av norske kunstnerorganisasjoner, innehavere av enkeltpersonsforetak, samt mottakere av Statens kunstnerstipend, i perioden september-oktober 2020. Undersøkelsen er del av en større inntektsundersøkelse som vil være ferdig til sommeren.

– I denne undersøkelsen kommer kunstnerne selv til orde, og de forteller oss i klartekst hvilken situasjon mange av dem befinner seg i. Det er forskjeller internt i kultursektoren, men det er ingen tvil om at mange enkeltkunstnere er hardt rammet av pandemien, sier Kristin Danielsen, direktør i Kulturrådet.

Det mest iøynefallende er de store forskjellene mellom de ulike bransjene, hvor det er kunstnere innenfor musikk og scenekunst som rapporterer om størst nedgang i inntekter. Dette bildet samsvarer godt med funnene for omsetning på bransjenivå i rapporten «Kunst i tall 2020», som ble publisert nylig.

Betydelig nedgang i inntekt for musikere og skuespillere

Musikerne rapporterer om en nedgang på nesten 200 arbeidstimer fra 2019 til 2020. Utøvere innen populærmusikk rapporterer om en spesielt stor nedgang, på 379 timer - nesten to og et halvt månedsverk. Samtidig har musikerne sett under ett hatt et fall i kunstnerisk inntekt på 17 prosent. Også her er det populærmusikerne som rapporterer om den største nedgangen, på 22 prosent for kunstnerisk inntekt.

Saken fortsetter under annonsen

Blant scenekunstnere er den største nedgangen i kunstnerisk inntekt hos dem som utøver kunst i umiddelbar relasjon til publikum. Film- og scenekunstnere rapporterer om en nedgang i kunstnerisk inntekt på 8 prosent. Skuespillerne er den gruppen scenekunstnere som har den største inntektsnedgangen.

For kunstnere innenfor litteratur og visuell kunst er bildet annerledes. Både kunsthåndverkere og billedkunstnere rapporterer om inntektsøkning, mens forfatterne har hatt noe nedgang i den kunstneriske inntekten, men ingen nedgang i totalinntekten.

Samlet, for alle kunstbransjene sett under ett, har nedgangen i arbeidstid for kunstnerisk arbeid i snitt vært på 98 timer, som tilsvarer 6 prosent. Funnene viser også at den kunstneriske inntekten i snitt sank med 34 213 kroner fra 2019 til 2020, eller 11 prosent.

– Kunstnerøkonomien er like variert som kunstnerne selv, og det er veldig positivt at det finnes kunstnergrupper som har klart seg bra gjennom pandemien. Det gjør ikke krisen mindre reell for de som er hardt rammet. Derfor er jeg glad for at regjeringen har varslet at den vil fortsette å støtte kultursektoren gjennom krisen. Nå jobber Kulturrådet og NFI videre med konkrete tiltak og virkemidler som skal bidra til at vi fortsatt har en levedyktig og mangfoldig kultursektor etter pandemien, sier Danielsen.

Mannlige kunstnere har hatt størst inntektsfall

Et annet fremtredende funn i rapporten er forskjellen mellom menn og kvinner, og som gjør seg gjeldende i nær alle kunstnergrupper.

To eksempler fra rapporten illustrerer forskjellen godt; mens kvinnelige musikere har hatt en nedgang i kunstneriske inntekter på 24 500, har tilsvarende nedgang for menn vært nesten 70 000. Kvinnelige scenekunstnere har hatt en økning i kunstneriske inntekter på om lag 3000 kroner, mens mannlige scenekunstnere har hatt en nedgang på 64 000 kroner.

Saken fortsetter under annonsen

Analysen viser at det er grunn til å tro at noe av forklaringen knytter seg til hvilke markeder menn og kvinner henvender seg til. Menn henter sin inntekt i større grad enn kvinner fra privatmarkedet, mens kvinner har flere offentlige oppdrag enn menn. Under pandemien har privatmarkedet blitt særlig berørt, mens offentlige tilskudd til kultur har i langt større grad bestått. Mannlige kunstnere har i hovedsak høyere inntekter enn kvinnelige også etter pandemien.

Støtteordningene har fungert godt på noen områder

Rapporten har også undersøkt kunstnernes bruk av ulike økonomiske støtteordninger, både ordninger spesifikt rettet mot kultursektoren og mer generelle ordninger, som NAVs kompensasjonsordning for frilansere og selvstendig næringsdrivende. Forskerne konkluderer med at støtteordningene ser ut til å ha truffet godt på en del områder og hjulpet mange.

Det ble innført flere former for støtte- og kompensasjonsordninger for kultursektoren i 2020. Noen av disse har vært spesifikt rettet mot enkelte grupper av kunstnere, mens andre har vært mer åpne. Det er scenekunstnere og utøvere innenfor musikk som har mottatt mest støtte. Innen scenekunst er andelen som har søkt støtte på over 65 prosent, og innen musikk ligger den på over 55 prosent. Innen bilde- og formkunst har om lag halvparten søkt, innen litteratur har rundt 40 prosent søkt. Dette samsvarer godt med hvilke grupper som rapporterer om inntektsfall.

Det er verdt å merke seg at blant dem som har søkt støtte er det flest som har fått innvilget støtte fra NAV, både gjennom kompensasjonsordning for selvstendig næringsdrivende og som dagpenger eller sykepenger, hvor henholdsvis 85 og 80 prosent av dem som har søkt har fått dette innvilget.

To av tre som søkte kompensasjonsordninger for kansellerte arrangement via Kulturrådet fikk også innvilget søknaden.

Ledige stillinger – kulturjobb