Annonse
Jungelen er andre del av Tigerstadsteatret og Oslo Nye Teater sin satsing Teater til ungdommen. Forestillingen ble laget særlig med tanke på smittevern og koronasituasjonen, og fikk tilskudd fra Kulturfondets koronaordning i 2020. Foto: Lars Opstad / Oslo Nye Teater.

Musikk, scenekunst og koronatiltak i Norsk kulturfond 2020

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

Tre nye rapporter fra Kulturrådet gir innsikt i utvalgenes og rådets arbeid med musikk, scenekunst og tiltak i Norsk kulturfond under koronapandemien. Rapportene blir viktige i arbeidet med gjenoppbyggingen av kultursektoren, skriver Kulturrådet.

2020 var et svært vanskelig år for norsk kultursektor. Men koronapandemien har også vist at det frie feltet har både evne og vilje til å omstille seg, noe som har resultert i flere tverrfaglige og sjangeroverskridende prosjekter som har blitt formidlet på nye måter. Det viser tre nye rapporter fra Kulturrådet om tilskuddsordninger for musikk og scenekunst, og om koronasituasjonen i det frie kulturfeltet og rådets tiltak.

Rapportene er utarbeidet i tråd med Kulturrådets strategi om å utvikle rollen som kunnskapsprodusent, og for å skape større åpenhet rundt arbeidet med Kulturfondet.

– Et viktig mål med rapportene er å gi innsikt i arbeidet og prioriteringene som rådet og fagutvalgene gjør, og vise hvilke tendenser de ser i prosjektsøknadene når det gjelder sjanger, kjønn og geografisk plassering, sier Preben von der Lippe og Yrjan Svarva som er fagansvarlige for henholdsvis musikk og scenekunst i Kulturrådet.

Nye arbeidsmåter

Koronapandemien slo spesielt hardt ut i musikk- og scenekunstfeltene, som i stor grad baserer seg på at utøvere og publikum møtes.

– Musikkrapporten viser hvordan Kulturrådet tilpasset musikkordningene når arrangementer og oppdrag ble utsatt eller avlyst i 2020. Mange kunstnere kunne dermed fordype seg i å skape og produsere materiale for konserter og innspillinger senere, sier Preben von der Lippe.

Blant tendensene fagutvalgene for det frie scenekunstfeltet ser, er flere sjangeroverskridende prosjekter. Det er også noen tilfeller av søkere som er i tvil om prosjektene deres faller innunder kategorien dans eller teater.

– Dette sier noe om at de tradisjonelle sjangerbegrepene kanskje ikke helt strekker til lenger, og er interessant å følge med på videre, sier Yrjan Svarva.

– Digital formidling er demokratiserende

At kunstnerne har vilje til å omstille seg og finne nye produksjons- og formidlingsmåter, så Kulturrådet blant annet gjennom den ekstraordinære utlysningen i fondet. Den var på 30 millioner kroner og fikk nærmere 1  400 søknader.

– Det var stor kreativitet blant kunstnerne, spesielt i å nå ut til publikum på nye måter digitalt. Det har hatt en demokratiserende effekt, fordi det gjør det mulig for publikum å delta uavhengig av hvor de befinner seg. Samtidig vet vi at det er teknisk og økonomisk krevende å få til god digital formidling av særlig musikk og scenekunst, og at publikum og utøvere har savnet å møtes fysisk på kulturarenaene under pandemien, sier rådsleder Lars Petter Hagen.

Hagen erkjenner at kunst- og kulturlivet vil være preget av pandemiens konsekvenser i lang tid. Dette vil rådet fortsette å ha høyt på sin dagsorden.

– Kulturfondet har stor betydning for det frie kunstfeltet og spiller en viktig rolle i gjenåpningen av kulturlivet. Gjennom våre ordninger må vi sikre at publikum over hele landet får tilgang til mangfoldig kunst og kultur, at artister og kunstnere igjen får betalte oppdrag, og at arrangør- og formidlingskompetanse beholdes og utvikles.

Annonse
Annonse
Annonse