Annonse
Sigurd Hole på scenen. Foto: Tore Sætre / Wikipedia
Podkast

Lot seg inspirere av urfolk og naturødeleggelser i bestillingsverk

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

Da bassist, komponist og arrangør Sigurd Hole så dokumentarfilmen «e terra» lot han seg inspirere til å skrive bestillingsverket «Roraima» for Oslo World Festival. En sekvens i filmen, fra Roraima, som både er navnet på et fjellplatå og den nordligste staten i Brasil.

– Platåfjellene har et platå på toppen som har vært avskåret fra omverdenen, der liv har fått utvikle seg i millioner av år uten noen særlig ytre påvirkning. Stedet har en spesiell fauna, og disse økologiske «øyene» over regnskogen syntes jeg var spennende. Jeg har hatt stedet, og tittelen, med meg et par år før jeg skrev verket, forteller Hole i KulturPlots podkast «Plottet».

Brukte inspirasjonen

Da han fikk bestillingen om å lage et verk til festivalen, var denne inspirasjonen noe han valgte å utforske. Han googlet stedet for å få ytterligere informasjon, og fant en artikkel i New York Times om Yanomami-folket – et urfolk som i århundrer har levd i et ugjennomtrengelig regnskogsområde på grensa mellom Venezuela og Brasil. Ved siste måling, rundt årtusenskiftet, bestod urfolket av rundt 32.000 personer.

– Yanomami-folket hadde allerede blitt hardt rammet av Covid-19-pandemien. Da ble linken veldig aktuell. Jeg prøvde å sette meg inn i folkets situasjon. Området er også veldig preget av illegal gullgraving. Gullgraverne raserer området Yanomamiene bor i, i tillegg til at de bringer med seg viruset. Stammesamfunnet er sårbart, og dette er en fortvilet situasjon, poengterer han.

Talspersonen for Yanomami-folket, Davi Kopenawa, ble kjent for å være talsmann for stammesaker og bevaring av regnskogen i Amazonas da stammerrettighetsorganisasjonen Survival International inviterte ham til å motta Right Livelihood Award på vegne av dem i 1989. Yanomami snakket med både det britiske og svenske parlament om den katastrofale innvirkningen på helsen til folket sitt som en konsekvens av den illegale invasjonen av landet deres av 40.000 gullgravere. Fra 1987 til 1993 døde en femtedel av Yanomami-stammen av malaria og andre overførbare sykdommer fra gruvearbeiderne.

Talspersonen for stammen Yanomamifolket Davi Kopenawa ble en viktig inspirasjonskilde for verket til Sigurd Hole. Foto: Fernando Frazão/Agência Brasil / Wikipedia.

– Jeg leste den fantastiske boken «The Falling Sky» av Kopenawa, som han skrev sammen med en fransk antropolog. Den handler om folkets skapelsesberetning og mytologi, som er sterkt knyttet til naturen og regnskogen. Han beskriver på en rørende måte det sterke følelsesmessige båndet mellom folket og naturen, sier Hole.

Visuelle og musikalske bilder

Det falt på plass noe som fikk en kunstnerisk betydning for Sigurd Hole. Han baserte musikken på tekster fra boken. I tillegg inneholder verket feltopptak fra regnskogen.

– Jeg fikk en amerikansk lydbildeøkolog til å hjelpe meg. Han har gjort lydopptak av naturlige lyder i regnskogen – av vind i trærne, kvitrende fugler og til og med en nærgående jaguar. Tettheten av lydene i naturen går dessverre nedover, i takt med menneskenes ødeleggelser. Dette har han dokumentert. Økologen hadde opptak fra Roraime-området. Der var det fugl som sang en enkel frase i h-moll. Denne sangen dannet grunnlaget for verket. Det var en rød-brystet tukan.

Sigurd Hole har to ganger blitt nominert til Spellemannsprisen, og har gjort seg bemerket som soloartist, med sin trio og gjennom samarbeid med andre artister, som med gitaristen Jon Eberson. 

Folkeeventyr

Øystein Vestre var med på å starte Fortellerhuset, landets eldste fortellergruppe. Han forteller at en eventyrkassett han fikk til jul som syvåring dannet grunnlaget for hans over gjennomsnittlige interesse for fortellinger.

Allerede i første klasse fortalte han eventyr for de andre elevene.

– Som lærer utviklet jeg dette, før jeg tok fortellerutdanning og har jobbet profesjonelt med fortellerkunst etter dette, sier han.

Øystein Vestre fremfører folkeeventyr. Foto: Oslo Met.

Evnen til å kunne visualisere og leve seg inn i det man ser er viktig for å kunne formidle en god historie, ifølge Vestre.

– Det koker ned til at man må ha så klare forestillinger om hva du vil formidle for at tilhørerne skal kunne se dette levende for seg, presiserer Vestre.

Han forteller i «Plottet» at han har en forkjærlighet for folkeeventyr, der fortellingene blir fortalt fra person til person.

Hør hele podkasten her:

Annonse
Annonse
Annonse