Kummerlige øvingslokaler for det frivillige kulturlivet

Bare 24 prosent av frivillig kulturliv øver i egnede lokaler, viser en kartlegging i åtte kommuner. Det er Kulturalliansen som står bak undersøkelsen.

Kulturalliansen jobber blant annet med å kartlegge forholdene for kor, korps, amatørteater og andre kulturgrupper. Nå er resultatene fra åtte kommuner klare, og de er nedslående: Bare 24 prosent øver lokaler som er dimensjonert for antall deltakere og type aktivitet, mens bare 22 prosent har lokaler tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne.

– Kartleggingen viser at en stor del av det frivillige kulturlivet øver under for dårlige forhold. Dette påvirker kvalitet, rekruttering og aktivitet, sier nyvalgt styreleder i Kulturalliansen, Kjærsti Gangsø.

Skadelig for hørselen

Å øve i for små rom gir dårlige akustiske forhold. Et av korpsene som er med i undersøkelsen, svarer at lokalet deres gir for mye lyd og oppleves som skadelig for hørselen. Et annet korps sier at det er umulig å jobbe med balansen i deres lokale og at det ødelegger for kvaliteten på spillingen.

– Jeg frykter at dette får konsekvenser for enkeltindividet, som for eksempel hørselskader. Å måtte øve med kraftige blåseinstrumenter i et bitte lite rom er ikke greit. Dette kan også føre til at folk ikke orker å være med lenger, og går dermed utover rekrutteringen. Det blir mindre fellesskap og mestring, og går utover samhandling og de unges utvikling, sier Gangsø til KulturPlot.

Hun forteller at undersøkelsen gir et gjenkjennbart bilde av at det frivillige kulturlivet stort sett øver i lokaler som er "til overs".

– Det er lite tilpassing. Vi ønsker et register og en oversikt samt en erkjennelse om at lokaler er viktige for kultur og frivillighet, på samme måte som idretten har. Man spiller jo ikke fotball i en skråning. Det er for små rom, og for dårlig akustikk, poengterer hun.

Må oppjusteres

Gangsø mener at det må tas hensyn til kultur og frivillighet når det bygges nye lokaler. I dag er situasjonen slik at det også går utover funksjonshemmede.

– Det er trist å se at det står så dårlig til med mange kultur-, forsamlings- og organisasjonshus. Husene må oppjusteres til daglig bruk, sier hun.

Kulturalliansen ble stiftet i 2016, og er en sammenslutning av frivillige kulturorganisasjoner. Kulturalliansen jobber for å styrke kulturfrivillighetens rammevilkår og posisjon i samfunnet. En undersøkelse gjort av Kantar TNS viser at 1,4 millioner nordmenn er aktive i det frivillige kulturlivet i Norge.

Arbeidet med å kartlegge lokaler som frivillige lag øver og framfører i, er et av hovedprosjektene til Kulturalliansen, og nå er den første rapporten ferdigstilt. Rapporten inneholder tall og analyser fra åtte pilotkommuner over hele landet.

Analysen viser også at de frivillige lagene ikke har tilstrekkelig tilgang på lager. Det er også et stort behov for oppgradering og vedlikehold av bygg som er eid av organisasjonene selv. Gangsø peker på viktigheten av å fortsette med brede kartlegginger for å få mer kunnskap om forholdene for lag og foreninger.

Velvilje fra politikerne

Ifølge Gangsø møter Kulturalliansen velvilje fra både Kulturdepartementet og politikere fra Stortinget.

– De mener at arbeidet vårt er verdifullt. For tiden kommer vi ikke inn i byggene på grunn av pandemien. Men til tross for at situasjonen er som den er, føler vi at politikerne lytter til oss.

Kjærsti Gangsø ble valgt til styreleder i Kulturalliansen på årsmøtet i april. Hun er medlem av FolkOrg og jobber som daglig leder i Studieforbundet Kultur og tradisjon.

– Jeg ser fram til å fortsette å jobbe for å sikre kulturfrivilligheten egnede lokaler, og ikke minst arbeide for en best mulig gjenåpning av det frivillige kulturlivet etter koronapandemien, avslutter Gangsø.

Rapporten kan leses her