Annonse
– Kunstutdanningene har sin egen logikk, med fokus på prosess og en sterk grad av subjektivitet, som blir en motsats til maskinen som høyere utdanning har blitt, sier Ane Hjort Guttu, som mener Kunsthøgskolene blir mer og mer målstyrt og strømlinjeformet. Foto: Fredrik Hagen / NTB

Kritiserer kunsthøgskolene i ny film

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

Med filmen «Manifest» retter kunstnerne Ane Hjort Guttu og Sveinung R. Unneland et kritisk blikk mot hvordan de nye kunsthøgskolene er utformet og driftet, skriver Klassekampen.

Filmen blir betegnet som et stille oppgjør mot målstyringen som de mener forringer den moderne kunstutdanningen.

Det er ikke lenger lov for studenter å lage mat ved Kunsthøgskolene i Oslo og Bergen. Kjøkkenet, som en gang var en viktig møteplass, et sted der ideer og tanker kunne deles, er blitt forbudt av hensyn til brannsikkerheten – og erstattet av privatdrevne kantiner.

Filmen blir kalt et stille oppgjør mot markedsliberaliseringen av kunstutdanningene.

– Kunstutdanningene har sin egen logikk, med fokus på prosess og en sterk grad av subjektivitet, som blir en motsats til maskinen som høyere utdanning har blitt, sier Ane Hjort Guttu.

Hun viser til hvordan akademia, etter at høyere utdanning i Europa ble standardisert ved Bologna-prosessen ved årtusenskiftet, har blitt stadig mer målstyrt og strømlinjeformet.

I filmen blir blant annet student Katrine Østergaard intervjuet om sin opplevelse av å være student ved den nye Kunsthøgskolen i Bergen som da den åpnet i 2017 hadde byttet ut slitne studentatelierer med et åpent kontorlandskap. Etter protester fra studentene ble det satt opp en labyrint av lettvegger for å gi dem mulighet til å jobbe skjermet, men den nye konstruksjonen hadde en hake: Fra etasjen over kunne man se rett ned i studentatelierene. Dette gjorde at Østergaard ble veldig oppmerksom på at det alltid var noen over henne og hindret henne i å kunne prøve ut ting. Hun sier det har ført til at hun ikke føler seg fri.

Guttu og samarbeidspartner Unneland tror uegnet arkitektur skaper unødvendige begrensninger for noen studenter – og dermed kan forringe kunstutdannelsen deres.

Unneland tror mange har behov for å trekke seg tilbake i den kreative prosessen og prøve ut ting som kan være dårlig, teit og flatt, men som kan bli noe senere. Derfor mener han det ikke fungerer å tilby en gigantisk og åpen hall å jobbe i, mener han.

Som professor erfarer Ane Hjort Guttu at mange av dagens kunststudenter kan føle seg overvåket fordi noen enhver tid kan se hva de jobbe med, og på grunn av skolens overvåkningskameraer.

– Overvåkingen skaper en selvbevissthet som gjør at mange blir mindre frie og mindre produktive, sier Guttu.

Professoren påpeker at effektivitetsideologien er en avart av kapitalismen og den protestantiske forestillingen om et nyttig liv og at kunstnerrollen ofte har stått i opposisjon til dette. Den kunstneriske uorden har vært en motstand mot borgerlig nyttetenkning, sier hun, og legger til at målene for effektivitet som hun mener preger både arkitekturen og systemet er en ny, ekstrem og detaljert form for maktutøvelse.

Annonse
Annonse
Annonse