Annonse
Jødene feirer påske til minne om Israelfolkets flykt fra Egypt. Terje Nordby ser nærmere på hvordan mytene fra den jødiske påskefortellingen har festet seg som høytidstradisjoner hos oss i dag. Foto: Berit Roald / NTB
Lørdag før palmesøndag

Flukten fra Egypt til høyfjellet

Jødenes flukt fra Egypt er høydramatisk beskrevet i Annen Mosebok: Farao lar dem ikke reise. Herren griper da direkte inn ved å hjemsøke Egypt med plager. Aron og Moses berører Nilen med staven, elven blir til blod og fiskene dør, vannet stinker og blir udrikkelig, det kommer unaturlige froskesvermer, også videre, i alt ni landeplager, men den tiende er verst. I forbindelse med lammet som skal slaktes til vårens offermåltid, sier Gud:

Samme natt vil jeg gå gjennom Egypt og slå i hjel alle førstefødte i landet, både av folk og fe ( … ) Men blodet skal være det merke som viser hvilke hus dere er i. Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi. (...) Siden skal denne dagen være en minnedag for dere. Da skal dere holde helg og høytid for Herren.

Ved midnatt dør den førstefødte i hver egyptiske familie. Samme natt lar farao hebreerne reise. Full seier. Guds terror har virket. 

HØR FØRSTE EPISODE AV PODKASTEN HER:

Opprinnelig var det to fester – en vårfest, der ofringen av et førstefødt lam skulle velsigne fruktbarheten – og en åkerbruksfest der førstegrøden av bygghøsten skulle hellige avlingen. Disse smeltet sammen etter bosettingen av Kanaan, med beretningen om flukten fra Egypt som bakenforliggende myte. Å slakte og spise lammet sto sentralt. Noe av lammets blod skulle strykes på dørstolpene til minne om hendelsene i Egypt. Alle skulle ha yttertøy på og spise i all hast, i oppbruddets tegn. «Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi». Denne forbigåelsen, hebraisk Pesach, er trolig opprinnelsen til ordet påske. Den jødiske påsken er utgangspunktet for den kristne, som handler om Jesu død og oppstandelse.  

Og hvordan feirer vi alt dette nå? Holder vi fortsatt «helg og høytid for Herren»? I en avis, som har som oppgave å gjøre norske vaner tilgjengelige for folk som kjenner både vanene og språket dårlig, heter det, treffsikkert: 

Mange drar på fjellet i påsken. De vil sole seg og gå på ski. De vil bli påskebrune. De spiser appelsiner og Kvikklunsj. De fleste bor i hytter. Hytter er små hus, ofte uten elektrisitet. Noen bor på hotell på fjellet. Det heter høyfjellshotell. Mange er med på påskeskirenn eller påskequiz. De spiller brettspill og koser seg. Mange leser krimbøker. En krimbok er en bok om noen som bryter loven. Ofte handler slike bøker om mord. 

Så enkelt kan det sies! Arons stav er byttet ut med skistaver, de blodige dørstokkene med sol i hytteveggen, barnedrap med krim. De skiftende myter og tradisjoner påsken har ført med seg gjennom århundrene, og hvordan vi fortsatt feirer påske, vil disse daglige mytekåseriene dreie seg om.

 

Annonse
Annonse
Annonse