Esben Hoff er gått bort

Publisert: 26. november 2021 kl 09.23
Oppdatert: 26. november 2021 kl 11.11

Han har kjempet mot kreften et års tid. Lenge så det ut til at det ville gå bra. Til slutt klarte ikke kroppen å stå imot lenger. Det gikk fort på slutten. Men venner og familie rakk fram for en siste samtale med ham på Diakonhjemmet sykehus før han kom til veis ende.

Esben ble begravet i Ullern kirke torsdag 25. november. Igjen sitter Jorunn og Carl i sorg over å ha mistet sin mann og sin pappa. En stor flokk av venner – og familie – er sammen med dem i sorgen.

Esben likte å være sammen med folk- og det var både lærerikt, inspirerende og morsomt å være sammen med Esben. Vi var mange som satte pris på hans gode humør og treffende replikk.

Esben var genuint interessert i mennesker. Han lyttet og pratet, han hadde sine meningers mot, men viste også fleksibilitet og evne til å tilpasse seg både krav og forventninger. Han var en fellesskapets mann som ikke var opptatt av at vi skulle være like og enige. Poenget var at hver og en skulle bidra med sin egenart og egne livserfaringer.

Derfor var Esben så opptatt av kultur. Her renner det jo over at mangfold og fortellinger om hvordan vi opplever livet ulikt.

Esben kunne en ende opp i dype samtaler med om tro og eksistensielle spørsmål for neste gang bare å snakke overfladisk tull og tøys.

Han hadde peiling på de mest utrolig ting. Han kunne legge ut om musikk, teater, bøker, trender i tiden, historiske fenomener, politikk og personer.

Saken fortsetter under annonsen

Han var en allrounder med et vidt og spenstig interessefelt. En skulle tro han hadde en CV med flere mastergrader, for ikke å si en doktorgrad i gastronomi eller sigarens velsignelser.

Det hadde han ikke. Sett med akademia-øyne var CV-en heller tynn. For Esbens var ikke en teoretiker. Han var en gløgg praktiker. Han sugde til seg kunnskap om det som interesserte ham. Og det var fryktelige mye. Han framsto som en kombinasjon av en lærd og en jordnær mann.

Han ble født i Oslo, men vokste opp i Kristiansand. Han begynte å jobbe som journalist i Dagbladet. Han var også en periode frilanser for flere toneangivende medier. Men snart ble han hentet inn til NRK hvor han arbeidet i 10 år.

Han var med å etablere Kulturnytt i nystartede NRK P2. Journalist i Midt i Musikken, redaktør av printmagasinet NRK Musikken og prosjektleder i Kulturavdelingen.

Rundt årtusenskiftet var han medprogramleder i mat og kulturprogrammet «Den globale gane på NRK P2», sammen med Per Olav Reinton og Henry Notaker. Han laget maten og bidro til samtalen. På det meste hadde programmet 400.000 lyttere i prime time på NRK P2 lørdag ettermiddag.

Fra 2002 drev han Andrimne forlag som ga ut bøker og magasinet Kultmag hvor Esben var redaktør. Kultmag ble i sin tid etablert av det som i dag heter Norsk Kulturråd for å dekke kulturbransjen. Kultmag fulgte pengene og rapporterte hva de ble ut av stadig mer svulmende kulturbudsjetter.

Etter noen års drift og finanskrise fant de to eierne ut at det ble for tungt å drive forlag og magasinet alene. De bygget ned forlagsvirksomheten og solgte Kultmag til Mentor Medier.

Saken fortsetter under annonsen

Esben brant for kulturen og de kreative næringene. Han advarte mot en tenking og praksis der kulturen roper stadig høyere om mer støtte

Han redigerte Kultmag i den nye sammenhengen i nærmere fem år. Da flere organisasjoner sa opp sitt kollektive abonnement på Kultmag, var det ikke lenger grunnlag for å gi ut bladet.

En periode jobbet Esben som journalist i Ukeavisen Ledelse før han la journalistikken på hylla og begynte som konsulent på kulturfeltet.

Det hadde han etter årene som redaktør i Kultmag og kulturjournalist i NRK meget gode forutsetninger for. Esben kjente alle og hvilke utfordringer de ulike sektorene innen kulturlivet sto overfor.

Han var for en lengre periode leid inn som kommunikasjonsleder for Kunnskapsverket og påtok seg diverse konsulentoppdrag

I 2019 etablerte han selskapet Hoff&Raanes sammen med Jan Erik Raanes.

Esben var en kollega som ble satt stor pris. Da han sluttet som redaktør og journalist hos oss, fortsatte han å ha kontor i vårt miljø. Vi følte han hørte til hos oss og vi dro stor nytte av hans innsikt og kunnskap.

Saken fortsetter under annonsen

Esben var den første jeg snakket med da tanken om å føre Kultmag videre i et nytt konsept dukket opp. Esben ga entusiastisk støtte, men han pekte samtidig på risiko og farer ved å etablere KulturPlot.

Esben var ikke en drømmer. Han var en realist med driv og engasjement. I sin tenking forente han kulturelle drømmer med beinharde økonomiske realiteter.

Esben brant for kulturen og de kreative næringene. Han advarte mot en tenking og praksis der kulturen roper stadig høyere om mer støtte. Kulturen må lære å spille sammen med markedet, jakte publikum og møte behov i samfunnet.

Det ble også tema for hans siste offentlige opptreden. Det var på kulturseminaret vi arrangerte i høst. Der holdt Esben et flammende innlegg om farene og mulighetene han så for kulturen framover.

Da Espen flyttet ut av vårt kontorfellesskap etterlot han seg en gave. To skobørster og to krukker med eksklusiv skokrem med formaningen om ikke å sluntre unna med skopussen. Stor begeistring. Slik var han.

Før jeg dro i begravelsen pusset jeg skoene med den eksklusive skokremen – til minne om Espen.

Vi lyser fred over Esben Hoffs minne.

Saken fortsetter under annonsen

Magne Lerø

 

 

Ledige stillinger – kulturjobb