Annonse
Grieghallen i Bergen Foto: Wikimedia Commons
Kulturdirektøren i Vestland

– Vi må sørge for at kulturlivets infrastruktur ikke ødelegges

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

 

Fylkesdirektør for kultur i Vestland, Per Morten Ekerhovd, forteller at det nye fylket har hatt mye fokus på regionreformen. Det innebar et år med nærkontakt med alle deler av det profesjonelle kulturlivet. 

– Det kom overraskende på oss da kulturminister Abid Raja avblåste regionreformen, som vi var positive til. Men, vi registrerer at de profesjonelle miljøene ble glade over denne utviklingen, sier han til KulturPlot.

Fylkessammenslåing og manglende regionreform har ikke fått store konsekvenser for kulturaktiviteten i fylket. Kulturdirektøren sier at de får sette kursen selv, sammen med kulturlivet og kommunene, og at det endelig er nok oppgaver å løse.

– Dessverre ser det ikke lenger ut som om staten har vilje til å realisere kulturmeldingens gode ambisjoner om bedre offentlig dialog. I løpet av det siste halvåret har vi sett mye mindre politisk og administrativ samhandling med Kulturdepartementet enn tidligere.

Det er bevilget mange fylkeskommunale kroner til kultur de siste årene. Store initiativer som felles museumsmagasin i Sunnfjord, Nynorsk hus i Førde og teaterhus i Bergen er gode regionale initiativer. Bevilgningsøkningen til Det vest-norske teater (tidligere Hordaland teater, journ.anm.), slik at teatret kunne flytte til Bergen sentrum, viser hvilke effekter slike satsinger kan få. Dette er blitt en sterk nynorsk-scene, som produserer strålende scenekunst. Det er kjekt å se at teateret også følger opp de fylkeskommunale satsingene, sier han. 

Finansiering

Etter at koronaen brøt ut i mars ble det raskt fokus på hvordan kulturinstitusjonene skulle finansieres. Kode, som drifter kunstmuseer og kunstnerhjem, var én av institusjonene som ble truet av konkurs.

– Det hele ble knyttet til den pågående debatten om hvor stor den statlige medfinanseringen skulle være. Kulturlivet i Vestland er både stort og omfangsrikt, og det skules ofte til Oslo når spørsmålet om finansiering kommer opp. Kulturinstitusjonene her har ikke fått tatt del i det samme løftet som i hovedstaden, verken når det gjelder drift eller investeringer. Kulturlivet har ventet på dette. For de nasjonale institusjonene tar jo staten  hele regningen. Det er fint, men selv om nasjonale institusjoner tilhører oss alle, føler mange at dette først og fremst kommer Oslo til gode, sier Ekerhovd.

Kulturdirektør i Vestland, Per Morten Ekerhovd. Foto: Vestland fylkeskommune.

Staten var tidlig ute med kompenserende tiltak, da koronaen brøt ut. Ekerhovds inntrykk er at ordningene var litt for tilfeldige, usystematiske og at de bare delvis traff.

– Her kunne vi gitt flere gode råd, før ordningene ble etablert, poengterer han.

– Så ble det bedre. I et møte med Kulturdepartementet nylig var det tydelig at det var blitt mer forståelse for kulturlivets komplekse utfordringer. Vi ser at den langvarige pandemien fører til at det er behov for å stimulere til mer aktivitet. Vi har derfor bevilget mellom 17 og 18 millioner til økt aktivitet i fylket. Disse midlene lyses ut i september.

Han mener kunst- og kulturlivet har håndtert krisen på en imponerende måte. Internasjonalt kjente festivaler som Førdefestivalen og Festspillene i Bergen måtte avlyse det ordinære programmet, men fant på hver sine vis alternative måter å gjennomføre på. 

– Sånn sett har pandemien også ført til mye interessant nyskaping, sier han.

Konsekvensen av dagens situasjon blir at institusjonene som har høy grad av offentlig finansiering klarer seg godt. De som er avhengige av høye egeninntekter og baserer seg på billettsalg og publikum har tøffere tider.

– Det er et tankekors. Vi må se på institusjonenes inntektside, og samtidig sørge for at kulturlivets øvrige infrastruktur ikke ødelegges. Eiere av arenaer, folk som jobber med lyd, lys og bilde, utleie av utstyr, transport og servering driver næringsrettet virksomhet. Likevel henger disse funksjonene sammen  og muliggjør den kunstneriske produksjonen. Frilanskunstnerne er en annen gruppe som er sterkt rammet hos oss, og her er det et stort behov for tiltak, utdyper Ekerhovd.

Han påpeker at kulturlivet også består av en omfangsrik frivillig sektor. Frivilligheten er sterkt rammet av pandemien. 

– Jeg tror at vi risikerer, i tillegg til de direkte innvirkningene, at sivilsamfunnet på sikt vil kunne bli en svakere aktør. Det skjer dersom kulturlivet i et lokalsamfunn går dukken, advarer han.

Han presiserer at sivilsamfunnet i Norge er sterkt, og kan ta store og viktige løft på vegne av fellesskapet.

– Men på lang sikt kan dette svekkes, sier Ekerhovd.

Kulturnyheter

Vestland er stort, og det er et yrende kulturliv i hele geografien:

Jakob Sande Senter og Klynge for forteljekunst ble åpnet i august. Senteret ligger i Fjaler kommune i Sunnfjord, og skal dyrke fortellekunst i bred forstand – tuftet på Jakob Sandes diktning, heter det på senterets Facebook-side. Festivalen vil arbeide for at dette skal bli et viktig sted også for de muntlige fortellerne. Det bli mulig å søke om «residency» der, eller arbeidsopphold, og man vil også kunne få hjelp av ulike konsulenter og delta på kurs og samlinger. 

Under åpningen opptrådte blant annet skuespiller Gard Skagestad og forfatter Ruth Lillegraven.

Ekerhovd forteller at i Førde er Teater Vestland i ferd med å inngå et samarbeid med NRK. og Avisa Firda. Partene har satt utvikling av en nynorsk kunnskapsklynge og teaterhus under lupen. Sentralbadet, hovedkvarteret for dansekompaniet Carte Blanche, starter byggingen snart. I tillegg skjer det ting i Griegkvartalet i Bergen.

– Grieghallen ble stort sett bygget for private midler. Bergen har ikke helt fått tatt del i kulturløftet på arenasiden. Planene innebærer at Griegkvartalet utvides, med flere scener og mer tjenlige lokaler for musikk, opera og musikkteater, sier han.

Målet er at Griegkvartalet skal bli en kulturarena-klynge av internasjonalt format, og at klyngen skal løfte Bergens kulturliv til et nytt nivå. I Bergen håper man å kunne åpne det nye kvartalet innen få år, og senest innen Grieghallens 50-års jubileum i 2028. Operabygget har allerede blitt lovet finansiering: De rike onklene Trond Mohn, Per Grieg sr. og Espen Galtung Døsvig gir tre millioner kroner til arbeidet med å utrede det nye opera- og konsertbygget på plassen utenfor Grieghallen.

– Den nye kulturpolitikken må ta høyde for disse utfordringene. Når det rigges til for utvikling av nye offentlige planer, må man også skaffe seg kunnskap og gjøre undersøkelser. En ny, regional kulturpolitikk skal etableres, basert på detaljert kjennskap til stort og smått i kulturlivet. Kunnskapsinnhenting er en del av arbeidet, og det har vi satt i gang med. Det er mye å se frem til i et så rikt og mangfoldig kulturfylke som Vestland, avslutter Ekerhovd.

Annonse
Annonse
Annonse