Annonse
Sylte, Valldal i Møre og Romsdal. Sylteormen sees i fjellet / fjell som en hvit slyngende slange / orm Foto: Per Eide / Samfoto / NTB

– Regionreformen er ikke død

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

 

Etter at koronapandemien brøt ut har sommeren og høsten vært preget av stadig flere oppturer, forteller fylkesdirektør for kultur i Møre og Romsdal, fylkeskommune, Heidi-Iren Wedlog Olsen.

Mange festivaler og institusjoner har klart å snu seg rundt og presentere gode og relevante tilbud til befolkningen.

– Museene og Atlanterhavsparken har blitt godt besøkt, og festivalene har klart å gi oss gode tilbud  – selv om tilbudene er annerledes enn det vi er vant med. Vi har gjennomført Molde Jazzfestival, Festspillene i Ørsta / Volda, Bjørnsonfestivalen, Fjellfestivalen, Nordic Light fotofestival – alle i tilpassete former. Store og små scener og kulturhus har tilbudt oss aktiviteter. Det vitner om gode omstillingsevner blant institusjonene, sier hun.

Gode synergier

Kulturlivet i Møre og Romsdal er i en prosess, der mange nye ledere i kulturinstitusjonene har tiltrådt eller tiltrer om kort tid. Etter at pandemien brøt ut, og kulturlivet måtte tenke annerledes, har disse lederne mulighet til å oppnå gode synergieffekter, ifølge Wedlog Olsen. Da tenker hun på utnyttelse av nye formidlingsformer, og potensialet for å nå nye målgrupper.

– Vi var bekymret da Norge stengte ned i mars. Det var en krevende tid, både for profesjonelle institusjoner og for frivilligheten. Men det har gått bra, først og fremst på grunn av innstillingen til disse aktørene – ikke bare på grunn av kompensasjons- og stimuleringsordningene, utdyper hun.

Fylkeskommunen satte av 22 millioner kroner til kulturfeltet. 12 millioner gikk til digital formidling.

– Vi var opptatte av hele verdikjeden. Det var viktig å få etablerte produksjoner over i ny form. Det hadde positiv betydning, også for underleverandørene, forklarer Wedlog Olsen.

Når nye publikumsgrupper

Selv om pandemien preger kulturlivet, og mange arrangører har avlyst og nedskalert sine arrangementer, ligger det et stort potensial i å nå nye publikumsgrupper. Mange som vanligvis ikke møter opp på kulturarrangementer har nå deltatt. Det er positivt for kulturlivet.

– Men det er både positive og negative sider ved situasjonen vi er i. De regionale aktørene  er løftet frem, men mange av arrangørene har nå hatt færre internasjonale impulser, på grunn av reiserestriksjonene, sier kulturdirektøren.

Filmsatsing

Heidi-Iren Wedlog Olsen forteller at kulturlivet har fått et blikk på både muligheter og utfordringer med tanke på digitalisering. Det viktiste er at kompetansen om digitalisering har økt. Det gir rom for nye muligheter:

– Film er noe vi satser på fremover. Der er det et stort potensial for oss. Fylket vårt har for eksempel blitt mye brukt i filmer de siste årene. Så satsing på film vurderes sterkt, forteller hun.

Underleverandører

Møre og Romsdals sin tiltakspakke til kulturlivet rettet seg også mot underleverandørene. Av pakken på 22 millioner, som ble behandlet i kultur, næring og folkehelseutvalget 1. september, gikk 18 millioner til gjenoppbyggende tiltak. Det var viktig å kunne holde sysselsettingen i gang.

– I tillegg har vi hatt en ekstra runde med stipendutlysning på totalt to millioner kroner. Vi har ønsket å stimulere til aktiviteter i fylket, og dette har blitt positivt mottatt, sier Wedlog Olsen.

Satsinger for fremtiden

I fremtiden kommer fylkeskommunen til å satse på ung kunst og kultur. I Ung Kultur Møtes (UKM) styrkes ungdomsmedvirkningen. Det blir et helårlig tilbud: UKM 365 – både på skolene og i bibliotekene. UKM tas opp igjen neste år.

Fylkesdirektør for kultur i Møre og Romsdal, Heidi-Iren Wedlog Olsen. Foto: Terje Aamodt

I tillegg videreutvikles tilbudet i Den kulturelle skolesekken (DKS). Det blir i enda større grad et samarbeid mellom kommunene.

– Vi jobber med kunnskapsgrunnlaget vårt, både i form av  kvalitative og kvantitative analyser. Vi kjøper inn spesifikke forskningsgrunnlag, og oppretter tre offentlige doktorgradsløp (Ph.d.). Det er gitt stipender til skriving av Ph.d.-søknad for ung kunst og kultur. Her står barn og unge sentralt, men også hjerneforskning og digital formidling. Vi stiller spørsmålene om hva vi kan få til og hva som er vanskelig. Hvordan kan vi snakke samme språk? Så ønsker vi at det forskes på effekten som kunst og kultur har på folkehelsen, forteller hun.

I prosjektet «Ein bit av historia» jobber fylkeskommunen for å gjøre historiske veier i Møre og Romsdal bedre kjent og mer benyttet. Satsingen går frem til Norges tusenårsjubileum i 2030, og omhandler kulturarv, folkehelse, steds- og næringsutvikling. Her er både Riksantikvaren, Statens Vegvesen og Den kulturelle skolesekken involvert.

Selv om institusjonene ikke ble overført, har vi store forventninger til at staten vil ha drøftinger med oss fremover

– Vi ønsker å løfte frem kulturarven og kreative næringer. Vi samarbeider også med frivillige organisasjoner, forteller Wedlog Olsen.

Blant kulturarvprosjektene er Edøyskipet på Smøla, Veøykaupangen i Molde, Borgundkaupangen i Ålesund og historiske ferdselsårer som postveien og pilegrimsvandringene.

Ny strategi

På fylkesnivå meisles det nå ut en ny, overordnet vei: Den nye fylkesstrategien har blitt til i lys av arbeidet med regionreformen. Her vil nye oppgaver, forventninger, muligheter og utfordringer bli definert.

– Vi har gode erfaringer med strategiarbeid, og har for eksempel lyktes godt med biblioteker, kreativ næring og museer, sier hun.

Ifølge Heidi-Iren Wedlog Olsen er ikke regionreformen helt død og begravet. Det er en forventning om demokratisering av kulturpolitikken, som man kan trekke veksler på.

– Staten erkjente at den ikke hadde forvaltet sitt ansvar godt nok. Selv om institusjonene ikke ble overført, har vi store forventninger til at staten vil ha drøftinger med oss fremover. Det er også mange andre virkemidler som kan være viktige, som ikke handler om økonomi. Det ligger en klar forventning der, om at stat og fylkeskommune skal samhandle. Jeg opplever ikke at regionreformen er avlyst, sier hun.

Annonse
Annonse
Annonse