Annonse
Forskningsleder Leo A. Grünfeld i Menon Economics og professor Anne-Britt Gran som leder BI Centre for Creative Industries presenterte tirsdag den nye rapporten Koronakrisens virkninger på kultursektoren. Rapporten ble lagt frem under Kulturrådets konferanse Kultur å leve av som ble strømmet via plattformen Vierlive. Foto: Marta Anna Løvberg / Kulturrådet

– Kulturfeltet bør bli testpilot for borgerlønn

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

 

– Forslaget om borgerlønn er ikke noe jeg har utredet på noen måte, men jeg vil konstatere at det er noe veldig mange fra feltet ønsker seg. Mange har svart at de ønsker seg borgerlønn som et av andre mulige tiltak, sier professor Anne-Britt Gran til Kulturplot.

Hun leder BI Centre for Creative Industries og har sammen med forskningsleder Leo A. Grünfeld i Menon Economics presentert nye funn for hvordan kompensasjonsordningene relaterer til kulturarbeidere. Funnene ble lagt frem under Kulturrådets konferanse Kultur å leve av som ble strømmet digitalt via plattformen Vierlive tirsdag denne uken.

Undersøkelsen omfatter 3000 individer og 1000 kulturbedrifter og -organisasjoner. Nær 1 av 4 frykter at de ikke kan jobbe med kunst og kultur i fremtiden.

Anne-Britt Gran leder BI Centre for Creative Industries (BI:CCI). Foto: Marta Anna Løvberg / Kulturrådet

Kunstnere vil ha borgerlønn

I undersøkelsen inviterte BI Centre for Creative Industries (BI:CCI) og Menon Economics respondentene til å svare i åpent felt på hvilke tiltak de benytter seg av - og hvilke tiltak de synes bør innføres. Det var i dette feltet at forslaget om borgerlønn dukket opp gjentatte ganger.

– Hvis man noensinne skal teste borgerlønn, så bør man gjør det under koronakrisen. Vi er et land som har råd til det og man kunne brukt kultursektoren som testpilot. Sektoren har allerede vanskelige forhold for å søke kompensasjonsordningene, sier Gran.

En kunstnerisk gjennomsnittsinntekt ligger på 317.000 kroner i året, ifølge rapporten. Regner man også med strøjobbene som ofte kommer i tillegg, er tallet på 428.000 kroner i året. Norsk gjennomsnittsinntekt var på 567.000 kroner i 2019.

Borgerlønn er noe veldig mange kunstnere ønsker seg

– Svært få kan leve av kun kulturinntekter. Og gapet mellom gjennomsnitts-Norge og kunst-Norge har økt betraktelig de siste årene, påpeker Gran.

Benytter ikke tilskuddsordninger

Et av rapportens hovedfunn er at til tross for at respondentene kjenner til kompensasjonsordningene, velger rundt halvparten - mellom 40 og 60 prosent - å ikke benytte seg av dem. Rapporten går ikke videre inn i hvorfor såpass mange ikke bruker ordningene, men Gran har en hypotese:

– Det sier seg selv at om du har hatt 20 inntektskilder i 2019, så er arbeidet for å få kompensert de pengene et omstendelig arbeid få orker å gjennomføre. I tillegg er dette en sektor som i utgangspunktet tjener ekstremt lite og blir både hardt og langvarig påvirket av koronakrisen, sier Gran.

Hun legger til at mange ser ut til å mene at tiden er inne for å prøve nye løsninger.

– Hittil er det bare tråkket i de gamle løsningene med Nav og utlysning av flere stipender, sier Gran.

Etterlyser sikker økonomisk fremtid

Fiolinist Harpreet Bansal mener borgerlønn er et bedre alternativ enn kompensasjonsordningene.

Fiolinist Harpreet Bansal mener regjeringen bør ta større ansvar for at befolkningen føler seg økonomisk sikre. Bansal ble nominert til Spellemannsprisen i Åpen klasse for albumet Samaya i 2018. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

– Det viktigste er at man i fremtiden må sikre en type løsning hvor alle har økonomisk sikkerhet og at enkeltpersoner ikke lider økonomiske tap slik realiteten har vært for mange i flere måneder nå, sier Bansal til Kulturplot.

Bansal holdt også innlegg under Kulturrådets konferanse tirsdag.

Hun understreker at hun selv er i en eksepsjonelt heldig posisjon som kunststipendiat i 80 prosents stilling ved Norges musikkhøgskole (NMH), men at historiene om aktører som ikke kvalifiserer til ordningene, er mange.

– Hva om man var i fødselspermisjon i hele fjor? Da blir det å søke kompensasjon plutselig veldig komplisert fordi man sannsynligvis hadde svært lav inntekt, sier Bansal.

Skjeve tilskuddsordninger

Tilskuddsordningen for frilansere tar utgangspunkt i det siste årets inntekt for utbetaling av støtte, noe flere kunstnerorganisasjoner har kritisert. Flere kulturarbeidere har gjerne prosjekter over flere år og kan tjene mye ett år, mens nær null andre år.

– Det er klart at dette er en ny og krevende situasjon for alle parter. Borgerlønn er selvfølgelig ikke ukomplisert. Men det er noe med å sørge for at folk vet at noe kommer inn på konto hver måned, selv bare et lavt beløp, så man unngår å bli slengt på gata og kan betale regninger, sier Bansal.

Det handler om å sørge for at folk unngår å bli slengt på gata og kan betale regninger

Under et frokostmøte arrangert av Civita nylig, slo likevel arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) hardt ned på idéen om borgerlønn. Han argumenterte blant annet mot økonomiprofessor Kalle Moene ved Universitetet i Oslo, som lenge har tatt til orde for borgerlønn som en god løsning for hele samfunnet.

– Jeg er dypt og grunnleggende og prinsipielt skeptisk til borgerlønn, sa Isaksen og argumenterte for at minstelønn som ikke er behovsprøvd, er et skritt i feil retning.

– Det er nok litt for radikalt for en blå regjering å innføre borgerlønn. Men å innføre borgerlønn for kulturfeltet kunne vært en god test. Da får vi se om kunstnerstanden vil jobbe like mye, mer eller mindre, sier professor Anne-Britt Gran.

Hun avfeier likevel kritikerne som mener det ikke er nok penger i statskassa.

– Staten sparer penger på at kulturfeltet ikke søker eller tar ut noe av kompensasjonsordningene. Da bør man ikke trenge å spørre hvor pengene til borgerlønn skal komme fra. De kommer fra støtteordningene som ikke blir brukt, sier Gran.

Annonse
Annonse
Annonse