Annonse
Dyreparkens planer om å skille publikum i fire grupper på 200 mennesker samtidig var ikke godt nok for helsemyndighetene. Foto: NTB scanpix

Kaptein Sabeltann ror i land

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

 

Ved å rigge til fire «saler utendørs» – og med pleksiglass som skillevegg mellom familier – ville Dyreparken ha opptil 800 publikummere samtidig under sommerens Sabeltann-forestillinger. Slik ville de overholde maksgrensen på 200 publikummere per «sal». Det skulle også være egne inn ganger for de fire gruppene.

Kommuneoverlegen godkjente planene og mente de var forsvarlige ut fra smittevernrådene.

Deretter satt helseminister Bent Høie foten ned. Helsedirektoratet kom like etter.

– Vår vurdering er at å dele opp publikum i grupper på 200 ikke er tilstrekkelig for å forebygge spredning av smitte, sa assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad ti NRK fredag sist uke.

En overraskelse

Beskjeden skal ha kommet som en overraskelse på Dyreparken-direktør Per Arnstein Aamot, ifølge NRK. Kaptein Sabeltann-showet er sommerens største familieopplevelse i Norge og Dyreparken opplyser at de allerede har solgt 30.000 av 40.000 billetter. Men Dyreparken kom ingen vei med dialogen de ville opprette med Helsedirektoratet for å finne en løsning. Dét til tross for at de fikk støtte fra kommuneoverlege Dagfinn Haarr i Kristiansand.

Harr viser til at publikum vil være adskilt under hele forestillingen og dermed ikke utgjør smittetrussel eller brudd på smittevernreglene.

Dyreparken har valgt å ta konsekvensen av beskjeden fra Helsedirektoratet, og satser nå på flere forestillinger for 200 hver dag, til ulikt tidspunkt.

Minimal smittespredning og lokal næring

Debatten rundt hvordan man skal balansere hensynet til næring med hensynet til smittevern har rullet opp i nye former hver uke siden Norge stengte ned i midten av mars. Flere steder i landet er smittespredningen minimal, og det stilles derfor spørsmål ved om man likevel bør satse på å holde i gang lokal næring.

Likevel samler kulturarrangører seg om de nasjonale retningslinjene. Lokal bestemmelsesrett kan by på flere problemer.

– Det er ikke noe vi ønsker oss mer enn at flere mindre festivaler kunne få gjennomføre og skape liv i lokalsamfunnene sine. Likevel mener jeg det er problematisk med store lokale forskjeller, sier daglig leder Tone Østerdal i Norske konsertarrangører (NKA).

NKA representerer drøyt 420 medlemmer fra festival- og konsertbransjen. Drøyt 160 av dem er festivaler.

Uenigheter rundt hva én meter betyr

Østerdal peker blant annet på at det har blitt brukt mye tid på å definere hva én meters avstand faktisk betyr i praksis. Mens én kommune baserer avstanden fra munn til munn, tar en annen kommune utgangspunkt i én meter fra skulder til skulder.

– Å definere avstand er helt meningsløs bruk av kulturaktørenes allerede knappe ressurser. Her burde det ha kommet tydelige nasjonale føringer, sier Østerdal.

– Det høres banalt ut, men kan faktisk ha stor betydning for kulturaktørenes inntjeningspotensial gjennom det som uansett blir en krevende sommer, legger hun til.

Urimelig forskjellsbehandling

Lokale bestemmelser kan dessuten føre til «urimelig forskjellsbehandling», mener Østerdal.

– De lokale smittevernmyndighetene kjenner selvsagt sin kommune best, og bør være kvalifisert til å innføre bestemmelser på bakgrunn av det. Vi mener likevel at det bør være et sett med nasjonale føringer som ligger i bunn, slik at det ikke oppstår urimelig forskjellsbehandling av aktører på tvers av kommunegrenser.

Hun får støtte av NHO som fremholder at forutsigbarhet og like forutsetninger for de ulike aktørene er en fordel.

– Vi har sett en del eksempler der lokale ordførere og kommuneleger har innført strengere krav enn det nasjonale helsemyndigheter har lagt seg på, det er både uheldig og konkurransevridende, sier kommunikasjonsdirektør Merete Habberstad i NHO Reiseliv.

Annonse
Annonse
Annonse