Annonse
NRK Radioteateret, i storhetstiden på 1960-tallet: Her programtekniker Viktor Sandal (tv) og instruktør Paul Skoe i arbeid ved et miksebord. Foto: Erik Thorberg / NTB / Scanpix

Hørespill i podkast-tider

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

 

Gunhild Nymoen, sjef for Radioteatret sier til Vårt Land at dagens unge vet ikke hva Radioteateret er, innrømmer teatersjefen. Hun jobber med å stake ut en ny kurs for NRKs gamle bastion.

– Det er en gullalder for lyd, der interessen for podkast øker og øker. Men det har vist seg at de som hører mye på podkast, ikke har hørt om Radioteatret og ikke vet hva hørespill er, sier Nymoen.

I 2017 svarte 24 prosent av den norske befolkning at de lyttet til podkast månedlig eller oftere. I 2019 er andelen økt til 37 prosent. Ifølge SSB lytter 14 prosent av den norske befolkningen til en podkast daglig.

Gunhild Nymoen er opptatt både av kontinuitet og fornyelse av radioteatertradisjonen. De har fått det til i Sverige.

Lyttertallet har gått ned i Norge. Det har også ført til mindre radioteater i sendeskjema. Med nye konsepter håper hun å nå ut til flere lyttere. 

Radioteaterets Gunhild Nymoen, sammen med musiker Martin Horntvedt. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Carl Henrik Grøndahl, tidligere kultursjef i NRK og produsent av Radioteatret, sier til Vårt Land at NRK er de eneste som kan komme til å lage radiodrama i Norge. 

Han tror ikke formatet er utdatert, men at det handler om å fornye formen, finne et nytt språk og en historiefortelling tilpasset tiden. 

Anette Therese Pettersen, scenekunstkritiker og med en mastergrad i teatervitenskap, mener det er sjangermessig er det vanskelig å plassere Radioteateret.

– Jeg får mer assosiasjoner til TV enn teater. Dette skyldes nok også den tunge tradisjonen Radioteatret har innenfor krim og spenning, som man finner i veldig liten grad verken hos institusjonsteatrene eller det frie scenekunstfeltet ellers i Norge, sier hun og legger til at hun håper at Radioteateret kan være mer ­eksperimenterende.

Hun trekker frem Oslo Nyes «Mens vi venter får vi gå» og Teater Fs ­«Odysseen – en indre og ytre reise» som ­eksempler på hvordan scenekunstfeltet i Norge «leker med hørespillformatet». 

– Jeg er nysgjerrig på hvorfor de ikke utforsker mer. Jeg kan forstå at det å finne plass i ­sendeflatene ikke er lett, men det er mange muligheter for å ­eksperimentere med ­podkastformatet, mener Pettersen.

Annonse
Annonse
Annonse