Annonse
Ingen konsert uten lyd og lys. Nå frykter bransjen kompetansetap blant sceneteknikkere som følge av koronakrisen. Her: Koronaluftig avstand når 200 publikummere kunne benke seg på Rockefeller i Oslo og oppleve Vreid i august. Foto: Terje Dokken / Rockefeller / NTB

Frykter kompetanseflukt i flere år fremover

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

 

En tirsdag ettermiddag i oktober er dansegulvet på Rockefeller gjort om til konferanselokale i regi av Kulturrom. Det er langt mer enn én meter mellom de få menneskene som har møtt opp. På langbordene står det flasker med håndsprit, gulvet har fått gaffa-teip-kryss for å markere avstand mellom hver kohort og lunsj blir servert i smittevernvennlig plastemballasje.

Konferansen er et initiativ til å snakke om hvordan koronakrisen påvirker landets drøyt 3000 sceneteknikere. En arbeidsgruppe få viet oppmerksomhet før Red Alert-aksjonen ble avholdt her til lands sist uke. Aktører som sørger for at konsertopplevelsen blir en audioviduell fornøyelse, men som har mistet nær all inntekt i samme instans som konserter og kulturarrangementer har blitt avlyst.

– For lyd- og lysteknikere tilsvarer en usynlig dag på jobben, en bra dag på jobben, sier førsteamanuensis i musikk, digitalisering og musikkindustri Daniel Nordgård ved Universitetet i Agder. Han har ledet den ferske kartleggingen av arbeidsvilkårene til sceneteknikere som ble presentert under konferansen.

For lyd- og lysteknikere tilsvarer en usynlig dag på jobben, en bra dag på jobben

Når konserten går smertefritt og alle er fornøyde, kan en scenetekniker si seg fornøyd, påpeker han.

– Litt derfor har denne gruppens arbeidsvilkår i liten grad blitt tatt opp, både her og i utlandet. Sånn sett er dette nybrottsarbeid, sier Nordgård.

Høy trivsel

Få kan sies å være så fornøyde med arbeidet sitt som sceneteknikere. Hele 96 prosent av de spurte teknikerne er helt eller delvis enig i at de trivdes godt i jobben sin før koronakrisen rammet kulturlivet, viser undersøkelsen.

– Det er veldig kult, og noe bransjen bør ta med seg videre, sier Nordgård.

Men koronakrisen og de avlyste oppdragene, har gjort at bransjen nå frykter kompetanseflukt. 47 prosent av de spurte sceneteknikerne har videregående skole som høyeste utdanning. Det finnes nemlig få muligheter til å profesjonelt utdanne seg som lys- eller lydtekniker i Norge.

Daniel Nordgård presenterer funnene i undersøkelsen om norske sceneteknikkere. Foto: Kulturrom

Hvis dagens arbeidsstokk forsvinner som følge av dårlige arbeidskår, er det ingen til å lære opp neste generasjon sceneteknikere.

I tillegg er bekymringen for den økonomiske situasjonen blant sceneteknikere økende, viser undersøkelsen. Da teknikere i september ble spurt om koronakrisen førte til personlige, økonomiske konsekvenser, svarte godt over 86 prosent at de var helt eller delvis enige. Det er en økning på 4 prosentpoeng sammenlignet med da gruppen fikk samme spørsmål før sommeren.

Få vil likevel gi opp karrieren til fordel for et annet yrke. Bare 9 prosent var helt klare på at de ville bytte beite, viser undersøkelsen.

– Det vitner om en lojalitet som henger sammen med trivselen. Arbeidet er noe man liker å gjøre, og er glad i. Det er ikke usannsynlig at mange tenker at det de liker med yrket er vanskelig å finne i et annet yrke, sier Nordgård.

Frykter langvarig kompetansetap

Likevel fører de store økonomiske konsekvensene til at sannsynligheten øker for at flere etterhvert vil finne seg en annen inntektskilde og bytte yrke, påpeker Nordgård. Da vil man kunne se et klart kompetansetap. 

– Dette handler blant annet om utdanning, understreker Nordgård.

Mangelen på offisiell utdanning innen lyd og lys fører nemlig til at det er vanskelig å se for seg hvor lang tid det vil ta å sørge for full bemanning når krisen er over. Det er en klar forskjell fra andre sektorer.

– Hvis vi manglet 1000 sykepleiere, kunne regjeringen sagt at – javel, da må vi sette alle kluter til og rekruttere studenter inn i et studieløp, og så har vi nok sykepleiere om tre-fire år. Mens man venter, kunne man satt inn ekstra tiltak for en begrenset periode. Det er mye vanskeligere å gjøre i en sektor hvor det ikke er formelle utdanningsløp og hvor mye av kjernekompetansen er praksisbasert, sier Nordgård.

Det trengs profesjonelle utdanningsløp for å sikre rekruttering framover

Negativt for rekruttering

Frykten er at man samtidig mister kompetanse på feltet fordi lyd- og lysteknikere finner andre jobber i en økonomisk presset situasjon. Flere teknikere oppgir dessuten at det ikke er en bransje de ser for seg å bli gamle i. Da har man heller ikke folk igjen til å lære opp og rekruttere nye talenter.

– Dette har kjempenegative konsekvenser når det gjelder rekruttering, det er helt åpenbart. Jeg tror dessverre vi vil se en langtidseffekt, sier Nordgård, men understreker at det også kommer an på hvordan gjenåpningen vil foregå.

Det finnes få internasjonale undersøkelser å sammenligne med fordi sceneteknikere er en «underforsket sektor», påpeker Nordgård.

– Hvis dette hadde vært en sektor som har en treårig utdanning, hadde det vært enklere for politikerne å kartlegge kompetansemangelen og hvor lang tid det ville ta å utdanne nok folk til å fylle behovet, sier Nordgård.

Vil heve statusen

Daglig leder Karen Sofie Sørensen i Kulturrom mener undersøkelsen underbygger alvorlighetsgraden for sceneteknikere. Kulturrom er den nasjonale tilskuddsordningen for teknisk utstyr, akustikk og lokaler, med et formål om å sikre tilgang til gode øvingslokaler og tekniske vilkår for utøvere over hele landet.

Daglig leder Karen Sofie Sørensen i Kulturrom mener scenetekniske yrker må formaliseres gjennom utdanningsløp. Foto: Kulturrom

– Det er et behov for at yrket som lydtekniker og lystekniker og -designer formaliseres, understreker Sørensen.

– Det har skjedd en profesjonalisering av bransjen, men den er i stor grad uformell. Det trengs profesjonelle utdanningsløp for å sikre rekruttering framover, slik at scenetekniske yrker blir anerkjent som utdanning på lik linje med å være økonom eller sykepleier, fortsetter hun.

Koronakrisen har synliggjort at å velge scenetekniske yrker fører med seg stor risiko. Omkring 75 prosent av Norges lyd- og lysteknikere er selvstendig næringsdrivende, og har mistet nær all inntekt under koronakrisen.

– Det skal mye til at folk velger denne yrkesveien nå. Man har en dobbelutfordring med at det ikke finnes noe formaliserte utdanningsløp for flere nøkkelfunksjoner innen live-arrangementet i Norge, samtidig som at krisen synliggjør at det er en risikabel yrkesvei. Derfor mener vi en del av løsningen er å heve statusen til faget og muligheten for å kalle det et yrke.

Annonse
Annonse
Annonse