– Flere kulturarbeidsgivere søker ikke om å ha barn i arbeid

I tillegg til samtykke fra foreldre, må arbeidsgiver sende inn en arbeidsplan hvor lengde på både arbeidsdager og pauser legges frem. Det skal også beskrives hvordan arbeidet kan kombineres med skolearbeid og legges ved risikovurderinger med tanke på barnas sikkerhet.

– Må søke

Arbeidstilsynet erfarer at det er flere arbeidsgivere som ikke søker om å ha barn i arbeid. I høst ble det derfor sendt ut et informasjonsbrev med en påminnelse til blant annet teatre, produksjonsselskaper og relevante organisasjoner for kulturbransjen.

– Det kan godt hende at arbeidsgiverne har alt på stell med hensyn til både arbeidstid, pauser og tilrettelegging for skolearbeid. De må like fullt søke. Hensikten er å beskytte barna. Barn er under utvikling og tåler ikke en like stor arbeidsbelastning som voksne, sier Anette Østmo Farstad, fungerende leder for Seksjon for arbeidstid i Arbeidstilsynet.

Det er Østmo Farstad og hennes kollegaer som behandler søknadene som kommer inn til Arbeidstilsynet.

Hun sier at de ser mange filminnspillinger og teater som har både lekserom og egne barneansvarlige, noe hun synes er kjempebra. Hensikten med søknadsprosessen er derimot for at de skal vurdere om arbeidet kan virke forstyrrende på utvikling og skolegang. I tillegg vurderer de om sikkerheten rundt barna er forsvarlig, og at arbeidstiden ikke skader barnas helse, forteller Østmo Farstad.

Arbeidstilsynet anbefaler å søke i god tid ettersom barna ikke kan jobbe før søknaden er godkjent. Det kan gjøres både elektronisk eller via post.

Arbeidsgiver kan regne med rundt tre uker saksbehandlingstid, ifølge Arbeidstilsynet.

Må legge ved risikovurdering

Østmo Farstad, forteller at vurderer risiko- og risikoreduserende tiltak når det søkes om barnearbeid.

– Når er ikke sikkerheten rundt barna lenger forsvarlig?

– Dette vil bero på en helhetsvurdering av det arbeidet som barnet skal utføre, sammenholdt med arbeidstiden og de andre risikoforholdene ved arbeidet. Når vi får inn søknader om barnearbeid, ber vi alltid om at arbeidsgiver legger ved risikovurderingen av arbeidet med beskrivelse av risikoreduserende tiltak. I film- og sceneproduksjoner krever vi også at virksomheten sikrer at barnet har løpende tilsyn fra, og tilgang til, en voksen. Denne personen må være kompetent til å sikre fullt forsvarlig tilsyn med alle risikoforhold barnet kan oppleve under og i etterkant av produksjonen. Generelt opplever vi at film- og teaterbransjen er gode på dette, sier hun til KulturPlot.

Hun presiserer at det er sjelden de får søknader om arbeid som innebærer høy risiko for barnet. Det hender likevel at barna utsettes for ytre faktorer som for eksempel kjemikalier eller scenerøyk. Selv om scenerøyken innehar lovlige doser av mineralolje eller glykol, har mange som har blitt eksponert for scenerøyk fått alvorlige luftveisplager.

– Barn er under utvikling og generelt mer sårbare og utsatte for slike plager. Vi forbyr sjelden bruk av barn i oppsettinger som inneholder scenerøyk som er innenfor de lovlige grenseverdiene, men vi undersøker forholdene og veileder om bruken. Typiske eksempler er at røyken så langt mulig bør slås av i det barna går på scenen, eller at barna kan få forlate scenen og ta mer hyppige pauser, forklarer hun.

– Hvor går grensen for at arbeidstiden skader barnas helse?

– Det er nok ikke så lett å gi et klart svar på dette, men utgangspunktet er jo at loven setter ganske strenge krav til barns arbeidstid. Lovens hovedregel er at arbeidstiden ikke skal overstige 2 timer i døgnet og 12 timer i uken når barnet har undervisning. I uker hvor barnet ikke har undervisning, typisk i ferier, kan barnet arbeide inntil 7 timer per dag og 35 timer i uken. Arbeidstilsynet kan for kulturelt og kunstnerisk arbeid gi forhåndssamtykke til at et barn kan jobber mer enn 2 timer per dag og 12 timer per uke i undervisningsuker, men da likevel ikke mer enn 7 timer per dag og 35 timer per uke. I tillegg til begrensninger på arbeidstidens lengde, er det viktig at arbeidet i all hovedsak utføres til tider som ikke går utover barnets behov for søvn, og at arbeidsdagen legges opp med gode pauser. Det er også viktig at barnet får tilstrekkelig mange arbeidsfrie dager i løpet av arbeidsperioden. Generelt kan man si at hvis arbeidstiden over lengre tid ligger opp mot lovens ytterrammer, og i tillegg inkluderer kvelds- eller nattarbeid, skal det mindre til før arbeidstiden påvirker barnets helse negativt, sier Østmo Farstad.