Annonse
Fra venstre: Leder Rhiannon Edwards i Virke kultur og opplevelser, forbundsleder Hans Ole Rian i Creo og Tone Østerdal i Norske konsertarrangører (NKA). Foto: Ine Schwebs
Kulturlivet

Derfor vil de ikke ha kulturpresident

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

 

Uoversiktlig organisering. Film, litteratur, musikk og det visuelle kunstfeltet har alle sine representanter, sine interesser, sine forbund, sine individuelle forskjeller, ønsker og behov.

Det kan virke som kulturlivet står i klar kontrast til idretten, som har en samlende idrettspresidentsfunksjon. Idrettspresidenten var tidlig ute med tall og krav til kompensering i etterkant av 12. mars. Til tross for at feltene er ulike, får idrett og kultur i politisk sammenheng penger over samme budsjett og deler den samme ministeren.

«Norsk kulturliv har ingen slik samlet stemme»skrev NRKs kulturkommentator Agnes Moxnes 18. mars i år. Sammenligningen var da nettopp med idrettpresident Berit Kjøll, som få dager etter korona-nedstengingen ble avbildet side om side med Abid Raja og en liste med krav til kompensasjon av idretten. Det finnes ingen totaloversikt over alle kulturfeltets mangfoldige organisasjoner, påpekte Moxnes.

Idrettspresident Berit Kjøll sammen med en jublende Abid Raja (V) under et møte i Kulturdepartementet. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Til sammenligning har Norges idrettsforbund nokså oversiktelige tall og statistikker: I Norge finnes 11.000 idrettslag, og samlet sett er idretten verdt over 15 milliarder kroner for norsk økonomi.

Takknemlig for fravær av cup

– Jeg tror vi er ganske forente om at det beste med kulturfeltet er fraværet av cup, sa leder Tone Østerdal i Norske konsertarrangører (NKA) under et seminar arrangert av Kulturrom tidligere denne måneden. Med «vi» refererte Østerdal til Virke og Creo, som hun for anledningen delte scene med.

Vi får nok ikke ett kunstnerforbund i overskuelig fremtid, men når det er sagt kan vi bli bedre

Spørsmålet hun svarte på var nettopp om hun kunne forklare hvorfor ikke kulturfeltet fremstår som mer samlet, men heller som et lappeteppe av foskjellige representanter og organisasjoner.

– Kunst og kultur har en helt annen rolle i samfunnet enn for eksempel idretten – kultur handler om demokratiutvikling og ytringsfrihet. Det står mye større ting på spill, er min påstand. Og de tingene som står på spill lar seg ikke forene i at en president snakker på vegne av hele feltet, fortsatte Østerdal.

Forbundsleder Hans Ole Rian i Creo er enig i at det vanskelig vil la seg gjøre å forene hele kunst- og kulturfeltet under én paraply. Creo er Norges største kunstnerforbund og har over 9500 medlemmer.

– Vi får nok ikke ett kunstnerforbund i overskuelig fremtid, men når det er sagt kan vi bli bedre, innrømmet han under Kulturrom-seminaret.

Samarbeider på tvers

Creo er et av 19 medlemmer i Kunstnernettverket – et nettverk hvor kunstnerorganisasjoner kan skape nye allianser og samarbeid i det politiske arbeidet opp mot myndighetene. Kunstnernettverket ble opprettet i 2011 på feltets eget initiativ, 10 år etter nedleggelsen av Norges kunstnerråd. Ifølge nettverket presenterer de 19 organisasjonene til sammen 29.000 medlemmer. Men heller ikke Kunstnernettverket presenterer «hele feltet». Ifølge Fafo finnes det minst 10 organisasjoner for utøvende kunstnere som ikke er med i Kunstnernettverket.

– Det er fint med et mangfold og en flora når man skal tenke langsiktig og stort og har god tid, men i en krisesituasjon der ting går på en times varsel, må det skje kjapt og være forankret på forhånd og skje i samarbeid med noen få, sånn som vi tre har gjort i denne krisa her, fortsatte Rian.

Rhiannon Edwards i Virke og Hans Ole Rian i Creo under seminaret arrangert av Kulturrom. Virke og Creo representerer motpartene i arbeidslivet, men samarbeider også om tverrpolitiske mål for kultursektoren. – Det har vi sannelig gjort i denne perioden her, sa Rian. Foto: Ine Schwebs

 

Han påpekte at Creo bevisst har tatt et valg om å samle såpass mange forskjellige medlemmer under en felles paraply, og at det er på denne måten forbundet har fått virkelig gjennomslag i det politiske arbeidet under koronakrisen. Creo er også medlem av LO, og gjennom samarbeid med LOs sentralstyre, har det også vært enklere å få gjennomslag.

– En av grunnene til at vi har fått gjennom såpass mye, er at vi gjennom LO-leder Hans Christian Gabrielsen har hatt våre krav med på topp tre-lista når han har møtt med regjeringen og Stortinget, påpekte Rian som brukte kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende som eksempel.

Flytter fjell

Østerdal i NKA trakk også frem viktigheten av trepartssamarbeidet som består av staten og hovedorganisasjonene for arbeidstakere og arbeidsgivere. Dersom hovedorganisasjonene er enige, er det større sjanse for å få politisk gjennomslag i møter med regjeringen og Stortinget. Mens Kunstnernettverket representerer de utøvende kunstneres interesser, er flere av organisasjonene på arbeidsgiversiden knyttet til hovedorganisasjoner for arbeidsgivere. NKA, som representerer 400 medlemmer av landets arrangører av konsertvirksomhet, er medlem av Virke.

– Det handler om å ha en kontinuerlig dialog mellom regjeringen og partene i arbeidslivet. Hvis partene i arbeidslivet er enige og stiller de samme kravene til regjeringen – det er da vi klarer å flytte fjell, sa Østerdal.

Rhiannon Edwards som er leder for kultur og opplevelser i hovedorganisasjonen Virke, er enig med Rian i at det er rom for forbedring i organiseringen av kulturlivet.

– En konsolidering på interesseorganisasjonsfeltet kunne vært fornuftig, i form av at vi da hadde fått større og tyngre organisasjoner. Og så har jo feltet litt å gå på når det gjelder å organisere seg på hovedorganisasjonsnivå. Hvor viktig det er, har denne krisen satt på spissen, påpekte hun.

Tror feltet er i ferd med å endre seg

Virke har drøyt 1100 medlemmer innenfor kultur og opplevelse. Av disse igjen er rundt 60 kultur-interesseorganisasjoner. Virke har fått flere medlemmer etter at koronakrisen brøt ut.

– Tror du organiseringen av kultursektoren vil endre seg som følge av koronakrisen?

– Ja, det tror jeg. Vi har jo for så vidt sett det allerede. Kjøttvekta teller, og det har blitt veldig tydelig under krisen. Det er flere virksomheter som organiserer seg, og flere har sett at det gjør en ganske betydelig forskjell. Kulturlivet har alltid hatt mange stemmer og de har ikke alltid ropt i kor. Men det har vært mye bedre under krisen, påpeker Edwards overfor KulturPlot.

Kultursektoren har tradisjonelt sett vært mindre opptatt av organisering på toppnivå, tror hun.

– Men også utenom krisetider har man godt av å samle seg om større saker. Det er mange relativt små organisasjoner med smale agendaer som er helt legitime. Det er deres jobb å løfte egen agenda, men det må også være noen sin jobb å løfte det overordnede. Det er det vi gjør, sier Edwards videre.

Hun avviser likevel idéen om å hente inspirasjon fra idretten til å opprette en kulturpresident:

– Det går ikke. Det er dessuten en rar sammenligning. Det er jo få andre bransjer som har det.

Annonse
Annonse
Annonse