Olavshallen i Trondheim.
Foto
Gorm Kallestad / SCANPIX
Seniorrådgiver for kultur i Trøndelag

– Å utvikle kulturstrategi er balansekunst

Publisert: 17. september 2020 kl 10.00
Oppdatert: 17. september 2020 kl 10.19

1. januar 2018 ble fylkene Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag slått sammen. To fylkeskommuner ble til én. Det gikk mye tid til å etablere nye planer og strategier. Samtidig ble det jobbet for at tjenester og oppgaver skulle fungere godt i nytt fylke.

Fylkene var riktignok i den heldige situasjonen at de ønsket sammenslåingen velkommen. Både nord- og sør-trønderne så nye muligheter i det nye partnerskapet, forteller seniorrådgiver for seksjonen kunst og kultur i Trøndelag, Richard Susegg Kvarving. Han beretter om en positiv utvikling, der planer og strategier har kommet på plass.

– Politikerne har spilt sammen. Når man må starte fra scratch, må man tenke nytt. Vi måtte ha hele fylket i tankene hele tiden. Underveis i prosessen har vi lært mye av hverandre. Vi har kombinert det beste fra de tidligere fylkene. I tillegg skapte ny organisering mulighet for økt samhandling mellom ulike sektorer i fylkeskommunen. En sammenslåing påvirker alle og driver utviklingen, bare se på de ulike organisasjonene, for eksempel. Institusjonene har også vært positive, sier han til KulturPlot.

Foto
Seniorrådgiver for kunst og kultur i Trøndelag fylkeskommune, Richard Susegg Kvarving. Foto: Trøndelag fylkeskommune.

Han mener at noe av uroen i forkant av sammenslåingen handlet om uklarheter. Enkelte ganger ble det utfordrende å arbeide i gammel struktur og utvikle Trøndelag parallelt. Det ble også enkelte diskusjoner på grunn av oppgaveoverføringen og kulturmeldingen.

– Den skapte usikkerhet blant institusjonene. Hva skulle være nasjonalt, og hva skulle være kommunalt eller regionalt? Dette preget nok hele landet. Politikerne har hele tiden vært tydelige på hva som er Trøndelag fylkeskommunes posisjon, forteller Kvarving.

God dialog med institusjonene

Kvarving forteller at de har hatt en god dialog hele veien med institusjonene og organisasjonene som de gir støtte. Det handler om å være til stede for dem.

– Politikerne har ønsket å ta det ansvaret, og å bidra til å styrke fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler Regionreformen underbygget mye av dette arbeidet, men ble ikke gjennomført på kulturområdet. Dette betyr ikke at ambisjonene våre har minsket, sier han.

Det er viktig å ha et godt system overfor dem vi har ansvar for

Ledelsen i det nye fylket har støttet opp så godt de har kunnet, og tatt rollen med å skape arenaer. I tillegg har vi arbeidet for at styringsdokumentene henger sammen. Planer og strategier er Trøndelags mål og ambisjoner, ikke fylkeskommunens egne. Alle virkemidler har blitt tatt i bruk, ifølge Kvarving.

– Å utvikle en kulturstrategi er en form for balansekunst, der profesjonell-, fritids- og amatørkultur skal ivaretas. Disse oppgavene har vi tatt alvorlig, og vi har brukt strategien vår fullt ut. Det er viktig å ha et godt system overfor dem vi har ansvar for. Det har vi hatt. Det har vært en god rolleavklaring mellom lokalt og nasjonalt nivå. Samhandling har vært viktig, og vi har støttet både dem som kan bli gode og dem er som allerede er gode. Vi er gode på dette, og har en delingskultur. Vi høster erfaringer, for eksempel gjennom ulike nettverk og partnerskap. Det gir motivasjon til å jobbe sammen, utdyper han.

Korona

Med én gang pandemien brøt ut i mars var Trøndelag fylke klare på at alle tilskuddene som hadde blitt gitt skulle opprettholdes. Det ble ikke bedt om tilbakebetaling.

– Alle rapporterte om kostnadene de hadde hatt. Så ble det foretatt en tilskuddsfordeling i april. Vi fakturerte ikke inn risiko for en eventuell avlysning i fordelingen. I stedet prøvde vi å løfte de gode initiativene, sier Kvarving.

Da de nasjonale kompensasjonsordningene kom, brukte Trøndelag samtidig de virkemidlene de hadde til rådighet. Samhandlingen, strategiene og handlingsprogrammene bidro til at fylkeskommunen kunne bidra med alt fra tilskudd til bedriftsintern opplæring. Det var viktig at de nasjonale ordningene traff godt, og at velferdsstaten fungerte som den skulle.

– Behovet for langsiktighet ble en generell utfordring. Vi gjorde det vi kunne for å holde aktiviteten oppe. Nasjonalt må man forstå at dette tar tid. Det må gjenspeiles i ordningene. Vi er gjerne med på å diskutere de nasjonale ordningene, sier han.

Trøndelag har ikke hatt stor smitteøkning etter sommeren. Dette til tross for gode publikumstall fra de arrangementene og institusjonene som har kunnet motta besøkende.

– Det er positivt at flere av de som har fått tilskudd fra fylkeskommunen har valgt å gjennomføre og at nye initiativ har dukket opp. Vi har full tillitt til at kulturfeltet forholder seg til de faglige rådene og smittevernreglene, presiserer han.

Fremtiden

For fremtiden har Trøndelag fått kombinert en by- og distriktstankegang, som er preget av god samhandling og kunnskapsdeling. Virkemiddelapparatet favner bredt. Dette arbeidet jobbes det med å videreutvikle nå, og det skal gagne hele det nye fylket.

– Vi har gradvis tilpasset virkemidlene våre til behovene vi ser i kulturlivet. Vi er på god vei som organisasjon, såvel som en aktør som støtter kulturlivet sammen med kommunene og staten. Dette er et bra samspill for fremtiden, avslutter Kvarving.

Det ble nylig kjent at kulturdirektøren i Trøndelag, Karen Espelund, tar over som museumsdirektør for Museene i Sør-Trøndelag (MIST). Stillingen som direktør kultur og folkehelse er utlyst.