Slik er kulturens frivillige

Slik lyder konklusjonen i ny rapport laget i samarbeid mellom Institutt for samfunnsforskning og Norwegian Research Centre (Norce) og Institutt for samfunnsforskning.

Forsker Signe Bock Segaard står bak «Frivillige i offentlige og offentlig finansierte kulturinstitusjoner. De frivilliges perspektiv».

Meningsfylt arbeid

Hvem er de frivillige som bidrar til å drive og videreutvikle kulturlivet i Norge?

– Et kjennetegn ved de kulturfrivillige er at de ofte har høy faglig kompetanse, og motiveres av følelsen av å gjøre meningsfylt arbeid, sier forsker Signe Bock Segaard.

Hun intervjuet 31 informanter: 20 frivillige i aldersspennet 19-77 år, mens 11 er ansatte og/eller ledere ved kulturinstitusjoner. Segaard maner til forsiktighet med å trekke for bastante konklusjoner basert på slikt materiale. Samtidig gir den detaljerte informasjonen fra de kvalitative samtalene grunnlag for å peke på noen tendenser.

Alle de frivillige gir på forskjellig vis uttrykk for at det frivillige arbeidet de gjør må oppleves som meningsfylt. Denne følelsen er både en motivasjon og en betingelse for å fortsette som frivillig.

– Å legge til rette for kulturfrivillighet handler derfor i stor grad om å matche den aktuelle kulturinstitusjonens egenart og oppgaver med de riktige frivillige, forklarer Segaard.

Kompetente frivillige

Rapporten peker på at mange av kulturinstitusjonene trenger fagkompetanse blant sine frivillige. Dette begrenser antallet mulige frivillige. Fagligheten en samtidig viktig motivasjon for de frivillige.

– Nettopp kompetansen og den faglige interessen skiller mange frivillige ved kulturinstitusjoner fra dem som er frivillige fordi de opplever en sosial forventning om det – for eksempel foreldre med barn i idrettsforeninger, sier Segaard.

Kvalitet viktigst

Frihet i det frivillige arbeidet er ifølge rapporten underordnet kvaliteten.

– Mine intervjuobjekter var i hovedsak mer opptatt av kulturfaglig kvalitet enn av «frihet til å gjøre som de vil», så lenge de føler at det blir lagt til rette for høy kvalitet på den frivillige innsatsen. Men det er ikke tvil om at mange av dem også verdsetter en følelse av et likeverdig samarbeid med institusjonen, utdyper Segaard.

Alder har også betydning:

• Eldre, og spesielt pensjonister, dominerte blant de frivillige ved biblioteker og museer

• Ved arkivene var det større aldersspredning

• Unge frivillige var mest til stede ved institusjoner for visuell kunst

Også typene frivillig arbeid varierer i de ulike aldersgruppene:

– Eldres frivillige innsats kan se ut til i større grad å være rutinepreget og planlagt, mens de unge frivillige oftere er preget av engasjement og impulsivitet, sier Signe Bock Segaard.

Del en av tre

Rapporten er en oppfølging og utdyping av Dag Wollebæks rapport «Frivillighet i offentlige og offentlig finansierte kulturinstitusjoner» (2018).

Dette er det første av tre delprosjekter som setter søkelys på ulike problemstillinger knyttet til frivillighet i offentlige og offentlig finansierte kulturinstitusjoner. De to neste er:

• Kulturinstitusjonenes syn på hva bruken av frivillige aktører innebærer av (positiv) dynamikk og utfordringer

• Endring og stabilitet i kulturinstitusjoners bruk av frivillige og hva som kjennetegner de institusjonene som i økende grad bruker frivillige