Annonse
Odd Nordstoga spiller live uten fysisk publikum som del av Koronerulling. Konsertene streames live til Facebook. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Heiser varselflagg om nettgigantenes styrkede posisjon i koronakrisen

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

 

Hvor mange hadde egentlig hørt om videotjenesten Zoom før koronaviruset Covid-19? Fra 1. januar til midten av mars økte bruken på den digitale tjenesten med 67 prosent.

Det har også ført med seg en rekke kritiske spørsmål angående kravene til personvern og sikkerhetshull.

Mandag denne uken sendte regjeringsadvokaten i delstaten New York flere spørsmål til Zoom etter at det ble kjent at videotjenesten ikke stiller gode nok krav til hverken personvern eller sikkerhet. Blant annet har det blitt kjent at Zoom delte persondata med Facebook uten å informere brukerne om det.

Selv sier Zoom at dette var «et uhell», og oppdaterte brukervilkårene etter at en rapport viste at de gamle retningslinjene ga plattformen rettigheter til å samle inn brukerdata – inkludert innhold – og bruke det til målrettet markedsføring.

«Zoombombing»

Det har også blitt rapportert om at uvedkommende har forstyrret i videosamtaler og delt upassende bilder og rasistiske budskap, skriver Klassekampen som har gjennomgått kritikk rettet mot videoplattformen. Ifølge FBI skal fenomenet ha fått sitt eget begrep: «Zoombombing».

– Zoom har aldri vært kjent som en tjeneste som en av tjenestene som er best på sikkerhet og beskyttelse av persondata. Vi har sett flere eksempler på kritiske svakheter, men i mange situasjoner er det ikke så mye å velge mellom, sier den amerikanske sikkerhetsforskeren Kenn White til teknologimagasinet Wired.

Heller ikke det norske Forbrukerrådet er fornøyd med Zooms tilsynelatende letthendte håndtering av brukernes persondata:

– Det er bra at det gjøres endringer, men vi skal ikke ha det sånn at rettighetene våre brytes helt til det blir oppdaget. Jeg håper at dette får ringvirkninger, og at andre selskaper gjennomgår sine egne tjenester, sier Forbrukerrådets Gro Mette Moen til Klassekampen. Hun er fungerende fagdirektør for digitale tjenester.

Moen kaller delingen av data med Facebook «problematisk» fordi det gir et helhetlig bilde av enkeltpersoner som kan sammenstilles med annen informasjon som igjen kan brukes til å påvirke oss. Den kjente Cambridge Analytica-skandalen er et eksempel på nettopp det.

Facebook tjener på korona-konserter

Teknologigigantene har fått flere essensielle roller i koronakrisen. Den britiske regjeringen er i dialog med netthandel-giganten Amazon for å levere millioner av koronatester til hjemmebruk. Mens mange ansatte har blitt pålagt permisjon, har Amazon ansatt 100.000 flere - bare i USA. Selskapet har også økt lønna til sine ansatte med to dollar i timen. Googles søsterselskap Verily spiller en essensiell rolle i tilbudet og utviklingen av koronatesting i Californias Silicon Valley.

Facebook, som for de aller fleste musikere og artister er den mest brukte kanalen for strømming av live-konserter, ga sine ansatte en «karantenebonus» på 1000 dollar.

Facebooks forretningsmodell baserer seg på innholds-volum. Jo flere artister og musikere som strømmer live-konserter for å bøte på tapte inntekter fra avlyste konserter, jo mer verdifull data sitter Facebook igjen med. Mens norsk kulturliv står overfor et potensielt tap på over en milliard kroner som følge av koronakrisen, vil Facebook øke verdiene. I en kronikk publisert på Journalisten.no tar konsernsjef Dag Sørsdahl i Aller Media til orde for at Norge bør innføre en selskapsskatt på 22 prosent for globale aktører.

«Norske myndigheter har en plikt til å forsvare norsk kultur, norsk språk og norsk redaksjonelt innhold,» skriver Sørdahl.

I et intervju med Klassekampen påpeker den hviterussiske forfatteren Evgeny Morozov at det er «interessant og opplysende» å se hvor avhengige vi er av den teknologiske sektoren i en global pandemi som koronakrisen. Han mener krisen har utløst en debatt om hvordan vi bør organisere samfunnet og den digitale infrastrukturen. Han advarer likevel:

– Det er også fullt mulig at vår avhengighet av teknologiindustrien vil gå enda dypere, og at den blir en av disse «too big to fail»-industriene som omsider vil bli helt umulig å frigjøre seg fra.

Annonse
Annonse
Annonse