Selvironisk stjernerekke trår til i norsk zombiefilm

Fredag 12. mars går «Prosjekt Z» opp på kinoene som fortsatt holder åpent her til lands. Skrekk-komedien har kjenninger som Eili Harboe, Iben Akerlie, Dennis Storhøi, Vebjørn Enger og Arthur Berning i store roller. Myra og Jonis Josef – kjent fra henholdsvis musikk- og humorscenen – har også store roller.

I mindre roller ser vi Alexandra Gjerpen, Thea Sofie Loch Næss, Ole Christoffer Ertvaag og Lalia Goody. Men det er ikke koronaen som har gjort at alle disse kjente skuespillerne hadde tid til å stille opp for Dahlsbakken.

– Nei, filmen ble spilt inn før pandemien. Jeg må bare si meg veldig heldig som fikk med meg denne gjengen på innspillingen, sier regissøren som også før jul gjorde seg gjeldende på norske kinoer. Da med komediedramaet «Gledelig jul». At han våger seg utpå med ny film i kinoenes mørkeste tid, forklarer han slik:

– Vi ser muligheter, da det er færre store internasjonale filmer å konkurrere med. «Gledelig jul», som gikk opp på kinoene rundt om i landet, men ikke i Oslo, fikk et besøk på 100.000. Det var over all forventning, og tilsier det tredobbelte under et normalår.

Han forteller at de holder litt igjen på lanseringsbudsjettet slik at både «Prosjekt Z» og «Gledelig jul» får prøve seg på Oslo-kinoene når disse åpner opp igjen.

På spørsmålet om han tror det vanskelige kinoåret har forandret kinovanene våre på sikt, svarer Dahlsbakken:

– Det er mulig det blir færre filmer på plakaten – også etter koronaen. Storfilmene vil nok fortsette å komme, men de litt mindre, smalere filmene må kanskje finne seg i å gå rett til strømming.

– En skikkelig drittsekk-versjon

Der «Gledelig jul» var en feelgood-humrefilm, er Dahlsbakken nå på ferde med popkorn-skrekk i en vår som dessverre ligner mer og mer på våren 2020. Men at det akkurat i disse dager kommer nye smitteverntiltak, slår ikke regissøren i bakken.

– Vi tror det fortsatt vil være mulig å gå opp på kino veldig mange steder, med noen unntak – som Oslo, sier han. Men medgir at det selvsagt ikke er ideelt å slippe sin andre film i et så usikkert marked.

– Men både publikum og kinoene trenger nye filmer, da det er lite film ute i markedet nå. Vi velger å se på det som et mulighetsvindu.

Regissøren sier han i utgangspunktet tenkte på skrekkfilmen «Prosjekt Z» som en film rettet mot unge publikummere, men tilbakemeldingene har vært positive også fra godt voksne filmentusiaster som har fått sniktitte. Filmen har mange meta-nivåer, og med ringreven Dennis Storhøi på plass som comic relief, står det gullkorn i kø som man kanskje må ha litt fartstid som kinogjenger for å plukke opp.

– Jeg var veldig spent da jeg sendte over manuset til Dennis. Han spiller seg selv i filmen, men en veldig karikert og ikke så flatterende versjon vil jeg påstå, ler regissøren. Som mener Storhøi gikk løs på oppgaven med liv og lyst, der han gir begrepet «namedropping» et nytt ansikt.

– Han tar ikke seg selv så høytidelig. Det samme må sies om Iben Akerlie, som har fått æren av å spille en ganske så usympatisk diva-versjon av seg selv, røper filmskaperen.

Navlebeskuende

Dahlsbakken har fylt opp «Prosjekt Z» med referanser som får oss til å tenke på alt fra Quentin Tarantinos kultfilmer, og på skrekkfilmer som «The Blair With project» og «Alien», samt serien «The Walking Dead». Filmen tar også metabegrepet til helt nye høyder.

Kort fortalt handler det om en gruppe filmstudenter som stikker til et avsidesliggende kråkeslott for å spille inn zombiefilm. De har fått med seg et par etablerte og kjente skuespillere på prosjektet, og det er mange følelser i sving når de skrider til verket.

Det vi får se, opplyses det innledningsvis om i filmen, er opptakene disse etterlot seg. Det være seg opptak fra filminnspillingen, snikfilming i pausene og filmsnutter de involverte selv spilte inn på mobiltelefonene sine.

– Det var både en komplisert og morsom måte å fortelle en historie på, forteller regissøren. Som først og fremst tenker på «Prosjekt Z» som god gammel popkorn-underholdning. Men med noe alvor i bunn.

– I koronaens tid er vi kanskje blitt hakket mer egosentriske og individualistiske. Det er lett å glemme fellesskapet, når vi har nok med oss selv. Jeg synes filmen sier noe om det moderne mennesket, om hvor navlebeskuende vi stundom kan være.

I rollen som hardt prøvet filmregissør møter vi Eili Harboe, og Dahlsbakken innrømmer at han har puttet litt av seg selv inn i den karakteren. Det er nemlig ikke bare Akerlie og Storhøi som er selvironiske, sier han, og utdyper:

– Jeg mener vi tuller en god del med regissørrollen her. Som regissør går man inn i en boble, og i filmen ser vi hvordan regissøren går inn med skyhøye visjoner og et slags samfunnsperspektiv, som viser seg å ikke stå i stil med filmen hun faktisk lager.

– Videre tror jeg filmen sier noe universelt om konflikter og uenigheter som oppstår når folk kommer sammen om et felles mål, men med helt ulike meninger og ambisjoner, sier regissøren avslutningsvis til NTB.