Film og tv

Gritt - spilt av Birgitte Larsen - er på vei ut i verden til to gjeve filmfestivaler. Her hjemme får publikum mulighet til å se Itonje Søimer Guttormsens langfilmdebut ved påsketider.

Sannhetssøkende Gritt på vei ut i verden til ny, gjev filmfestival

Publisert Sist oppdatert

Itonje Søimer Guttormsens langfilmdebut «Gritt» – om en sannhetssøkende kvinne – er tatt ut til konkurranseprogrammet i nok en gjev filmfestival.

Tirsdag ble det nemlig klart at «Gritt» skal kappes under den prestisjetunge filmfestivalen i Göteborg, som starter på tampen av januar, om en av verdens største filmpriser.

Allerede før jul ble det kjent at «Gritt» er tatt ut til konkurranseprogrammet til den internasjonale filmfestivalen i Rotterdam i februar, noe som blir filmens internasjonale premiere.

Der får publikum ifølge regissør Itonje Søimer Guttormsen se dette:

– Filmen handler om en sannhetssøkende kvinne som en gang het Gry-Jeanette, som etter 17 omflakkende år i utlandet er tilbake i Oslo som Gritt. Hun brenner for å realisere et radikalt kunstprosjekt som skal hjelpe Oslos befolkning over i en ny tid, men det skorter på interesse og hennes metoder blir gradvis mer desperate, sier hun til NTB.

Trenger ledestjerner

I filmen følger publikum Gritts utrettelige kamp for en plass i tilværelsen og et utløp for sitt indre trykk. Mens hun famler og drømmer, griper sjanser og brenner broer, møter hun en rekke spennende mennesker og miljøer på sin vei.

– Jeg tror vi trenger filmer om mennesker som lever etter sine egne ledestjerner, som verken vil eller kan inngå i det vi kaller en normal livsførsel med fast jobb, barn i skole, hus og lån. Gritt er hele tiden i bevegelse, på søken etter et hjem for seg selv og sine visjoner, og hun er villig til å ofre alt for sin sak – kanskje også fordi hun ikke har noe å tape.

Søimer Guttormensen kaller sin hovedkarakter for «en uvanlig og handlende kvinne».

– Jeg mener vi må snakke mer om hvorvidt samfunnet vårt er åpent for alternative måter å leve på, og kanskje især nå, hvor koronarestriksjoner truer vår bevegelsesfrihet. Mitt håp er at filmen kan gi mot til å ta sine drømmer på alvor og styrke til å gå sin egen vei, og at den vekker tanker om hvorvidt våre normalitetskriterier er rause nok – og hva vi anser som gyldig livsførsel i Norge, i dag. Kanskje har Gritts oppdagelser i grenseland noe å si oss på vei inn i en ny tid?

Er lilithister

Hver morgen på filmsettet gjorde Itonje Søimer Guttormsen og Birgitte Larsen det regissøren kaller «de 11 lilithistiske bevegelser for mot og frigjøring». De er begge såkalt lilithister.

Filmens Gritt møter dessuten noen lilithister på et kritisk punkt i handlingen, og «lar seg inspirere av Liliths grensesprengende kraft i sine videre gjerninger», opplyser regissøren. Som utviklet en metode hun kaller lilithistisk filmproduksjon, som hun skrev masteroppgave om under filmstudiene ved Akademin Valand i Göteborg.

– Med utgangspunkt i myten om Lilith – Adams første kone som flyktet fra Edens trygge, men fastlåste rammer til fordel for det frie og ville, for så å bli fortrengt – sidestiller jeg bildet av Eden med klassisk filmproduksjon, sier Søimer Guttormsen.

Hun anser at hun selv har «tatt en lilith» – ved å utvikle en alternativ måte å lage film på under slagordet «Mer tillit, mindre sikkerhet», og driver også et lilithistisk gruppearbeid sammen med ti andre kvinner.

Powered by Labrador CMS